Ny konto
Pasientskade og erstatning:

Her svikter det i fastlegeordningen

Svikt i diagnostikk er den vanligste årsaken til medhold i pasientskadesaker knyttet til behandling og oppfølging hos fastlege.

SVIKT: For å ha krav på erstatning må pasientskaden skyldes svikt ved behandling, undersøkelse, diagnostisering eller oppfølging. For fastlegeordningen er det svikt i diagnostisering som er den vanligste årsaken til at erstatningssøker får medhold. Illustrasjonsfoto: Shutterstock.

Publisert av
Avatar
Henrik Ottersen
30.10.2017
Kategori
Pasientskader
Emner
Erstatning Norsk pasientskadeerstatning

Det viser en gjennomgang som Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) har gjort. 

Først og fremst gjelder sakene forsinket diagnostisering av kreft, opplyser etaten i en pressemelding.

Elleve prosent av sakene som NPE behandler gjelder saker innenfor fastlegeordningen. I perioden 2012-2016 ble 2515 slike saker behandlet i NPE. 602 fikk medhold, mens 1913 fikk avslag.

Disse sakene får medhold

For å ha krav på erstatning må pasientskaden skyldes svikt ved behandling, undersøkelse, diagnostisering eller oppfølging. For fastlegeordningen er det svikt i diagnostisering som er den vanligste årsaken til at erstatningssøker får medhold.

Svikt i diagnostisering betyr at diagnosen enten er stilt for sent eller at den er stilt feil. 73 prosent av sakene som får medhold skyldes svikt i diagnostisering.

Svikt i behandling – feilbehandling, forsinket behandling eller mangelfull behandling – står for 23 prosent.

De siste fire prosentene er stort sett begrunnet med infeksjon etter behandling.

Årsak til svikt i diagnostiseringen

NPE har konkludert med svikt i diagnostiseringen i 439 saker. Av disse sakene utgjør mangelfull diagnose av kreft 44 prosent. 

Det er tre hovedgrunner til at NPE har konkludert med at det har vært svikt i diagnostiseringen:

  • Fastlegen har ikke rekvirert prøver eller forskjellige former for undersøkelser ut fra symptomer som viste seg å være kreft.
  • Fastlegen har ikke gjort grundige nok undersøkelser, har ikke utført undersøkelser i det hele tatt eller har ikke fulgt opp med ny kontroll.
  • Fastlegen har ikke henvist pasienten videre til spesialisthelsetjenesten ut fra symptomer og funn.

Årsak til svikt i behandlingen

NPE har konkludert med svikt i behandlingen i 140 saker. Det dreier seg om mangelfull, manglende eller feil medisinering eller mangelfull behandling eller oppfølging. 

Feilmedisinering gjelder både feildosering, for langvarig medisinering, manglende eller forsinket medisinering. Hyppigst forekommer overmedisinering.

Medikamentavhengighet og bivirkninger er blant de vanligste skadefølgene. Når det gjelder mangelfull medisinering, er manglende behandling av høyt blodtrykk eller manglende antibiotikabehandling eksempler på årsaker til pasientskader.

Disse sakene får avslag

Av de totalt 2515 sakene som ble behandlet i perioden 2012-2016, ble 1913 avslått. Dette utgjør 76 prosent. Svært mange søker om erstatning på grunn av forsinket eller feil diagnose.

I over halvparten av avslagssakene mener NPE at det ikke har vært svikt i diagnostiseringen. Det betyr at utredningen og vurderingen fra fastlegen har vært riktig ut fra symptomene pasienten hadde på undersøkelsestidspunktet.

I 20 prosent av avslagene konkluderer NPE med at det ikke har vært svikt i behandlingen, og at plagene som har oppstått er kjente komplikasjoner. I 26 prosent av avslagene har ikke NPE funnet noen sannsynlig sammenheng mellom helsehjelpen gitt av fastlegen og pasientens plager eller skader.

Erstatningsutbetalinger størst til kreftsaker

Hittil er det betalt ut 320 millioner kroner i erstatning i de 602 medholdssakene. Grunnlaget for erstatningsberegningen er erstatningssøkerens medisinske tilstand og det økonomiske tapet, for eksempel utgifter og tapt inntekt, som skaden har ført til.

36 prosent av erstatningsutbetalingene er knyttet til kreftsaker. Utbetalinger knyttet til skadefølger etter infeksjoner, nevrologiske lidelser og ortopediske problemstillinger utgjør til sammen 36 prosent av erstatningsbeløpene.