Ny konto
Krever erstatning for pasientskade:

– Legene gjorde meg til narkoman

Legene ga Grethe Iversen så store mengder med vanedannende medikamenter at 51-åringen ble rusmisbruker. Nå krever hun erstatning.

BLE AVHENGIG: - I perioder kunne jeg hente ut 80 ampuller på apoteket om gangen, og jeg injiserte Ketorax rett inn i blodet hver eneste dag, sier Iversen – som beskriver perioden som medikamentavhengig som et mareritt. Foto: Fridgeir Walderhaug/Dagbladet.

Publisert av
Avatar
Henrik Ottersen
13.02.2015
Kategori
Pasientskader
Emner
Erstatning Norsk pasientskadeerstatning

Gjennom flere år levde Grethe Iversen (51) fra Ålesund med ett mål: Å skaffe seg dagens dose med vanedannende medikamenter. 

Men Grethe kjøpte ikke legemiddelet Ketorax eller andre morfinpreparater på gaten. Hun fikk det på resept. I flere år fikk Iversen skrevet ut store mengder med morfinpreparater og andre vanedannende medikamenter av flere leger på Sunnmøre.

– Jeg satte morfinsprøyter på meg selv, og ble narkoman. Den ordentlige og oppegående Grethe forsvant på grunn av dette. Dette resulterte i at jeg ble separert og barna mistet tilliten til meg i disse årene. Det var et helvete, sier Grethe Iversen til dinerstatning.no. 

Våre klienter har fått mer enn én milliard i erstatning siden 1992. Ta kontakt for gratis samtale her.

Hun har til tider problemer med å holde tårene tilbake når hun forteller om rusmisbruket sitt.

– Jeg burde aldri fått utskrevet så sterke vanedannende medikamenter i så store mengder over tid. Legene forsømte meg som pasient, mener Iversen. 

Fastlegen risikerer advarsel

I april i fjor sendte hun derfor en klage til Fylkesmannen i Møre og Romsdal på grunn av det hun mener er uforsvarlig utskriving av vanedannende medikamenter til henne som pasient i perioden 2007 til 2011. 

Saken ble sendt videre til Statens Helsetilsyn som nå vurderer om Iversens tidligere fastlege har handlet i strid med kravet til forsvarlig virksomhet i helsepersonellovens paragraf 4 første og annet ledd.

Fastlegen har selv i uttalelse til Fylkesmannen i Møre og Romsdal forklart at «all behandling er gitt i beste hensikt og medisinsk skjønn».

Fastlegen har nå blitt informert av Statens Helsetilsyn om at han risikerer en advarsel. Totalt er fire leger blitt gransket av tilsynet i saken.

Ruset seg i barndommen 

GOD VENN: Hunden Odin har vært en god støtte i en vanskelig tid. – Jeg skal komme styrket ut av dette. Hvis jeg klarer å hjelpe bare ett menneske ved å fortelle min historie, så er det verdt det, sier Grethe Iversen. Foto: Fridgeir Walderhaug/Dagbladet.

Iversen forteller at hun ruset seg som barn og ungdom på grunn av en utfordrende familiesituasjon, men at dette opphørte før hun etablerte seg med jobb, mann og barn. 

– Dette var en problemstilling som gjorde at jeg var ekstra oppmerksom på egen medikamentbruk. Jeg visste at jeg fort kunne bli avhengig, forteller Iversen. 

Hun tok selv kontakt med lege da hun ble avhengig av Paralgin forte på grunn av ryggsmerter i perioden 1993-1994, og gikk da gjennom en kontrollert avrusning.

Men i 2007 gikk Grethe gjennom en livskrise. Hun mistet sin svigerinne og bror på bare 11 måneder. Iversen var langt nede psykisk, og fikk sterke magesmerter. Hun ble også diagnostisert med en blødersykdom, noe som resulterte i en rekke sykehusinnleggelser. 

Det var i denne perioden Iversen ble smertebehandlet med Ketorax. Ketorax er et legemiddel som tilhører opioidgruppen og som brukes ved sterke smerter, for eksempel etter operasjon, ved gallestensanfall, kreftsmerter eller andre sterke smerter.

– Det ble en virkelighetsflukt bort fra fysiske smerter, psykiske problemer og sorg, forteller Grethe. 

Injiserte medikamenter selv

51-åringen ble avhengig. 

– I perioder kunne jeg hente ut 80 ampuller på apoteket om gangen, og jeg injiserte Ketorax rett inn i blodet hver eneste dag, sier Iversen – som beskriver perioden som medikamentavhengig som et mareritt. 

– Jeg ble en annen person. En manipulerende person som gjorde det jeg kunne for å få skrevet ut neste resept med medikamenter, sier Grethe.

Hun tar også ansvar for det som skjedde.

– Men det var legene som bidro til at jeg utviklet en avhengighet til sterke vanedannende medikamenter. De visste om min historikk med rus i ungdommen. Og som lege har du et ansvar for å forhindre at dine pasienter utvikler et rusmisbruk som en følge av utskrevne legemidler, sier Iversen. 

Krever erstatning

Grethe Iversen har nå søkt Norsk pasientskadeerstatning (NPE) om erstatning for feilbehandlingen hun mener å ha blitt utsatt for. 

KREVER ERSTATNING: Grethe Iversens advokat Tone Ringstad i Advokatfirmaet Helland Ingebrigtsen.

NPE har allerede innhentet en uttalelse fra en ekspert i allmennmedisin, som hevder utskrivingen av en stor mengde sterkt vandeannende medikamenter til Grethe Iversen har skjedd som ledd i «forsvarlig behandling» og innenfor «vanlige prinsipper».

Dette har fått Iversens advokat Tone Ringstad i Advokatfirmaet Helland Ingebrigtsen til å reagere. 

– Mitt inntrykk er at NPEs sakkyndig ikke har sett på dette med et kritisk blikk. Den sakkyndiges rapport kan jeg ikke slå meg til ro med, sier advokat Tone Ringstad til dinerstatning.no 

Hun ber derfor NPE om å innhente uttalelse fra en ny sakkyndig med kompletterende medisinsk kompetanse.

Advokaten mener at uttalelsen til NPEs sakkyndige ikke kan legges til grunn for et vedtak om ansvar i saken fordi spesialisten kan ha identifisert seg med de behandlende legene. 

Den erfarne advokaten omtaler også uttalelsen til legen som “svært ukritisk”. 

Har vært rusfri i fire år

Grethe Iversen har nå vært rusfri i fire år ved hjelp av Suboxone, som er et legemiddel som benyttes ved opiatavhengighet. 

Iversen fikk to avslag på søknad om legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Hun har derfor måttet betale for disse medisinene selv. 

– Jeg betaler mellom 6000 og 9000 av egen lomme i måneden for å kunne holde meg rusfri, forteller Iversen til dinerstatning.no.

– Utgiftene til avrusning og legebesøk var på 167.000 kroner i 2011 og 140.000 kr i 2012. Dette førte til at jeg måtte selge leiligheten min, og i en periode var jeg hjemløs på grunn av utgiftene, sier Grethe – som nå har fått omsorgsbolig av Ålesund kommune. 

Hun forteller at det har kostet mye krefter å kjempe mot legene og NPE for å få erstatning for medikamentavhengigheten hun ble påført.

Takker advokaten sin

Iversen forteller at hun har mistet mye på grunn av misbruket, både personlig og økonomisk. Hun takker sin advokat Tone Ringstad, som har vært en stor støtte for henne i en vanskelig tid. 

– Jeg hadde ikke klart å komme så langt uten min advokat Tone Ringstad. Hennes hjelp har vært utrolig verdifull. Uten henne hadde jeg aldri klart å kjempe for uretten som er begått mot meg. Jeg er henne evig takknemlig, sier Grethe. 

51-åringen velger nå å se fremover. 

– Jeg skal komme styrket ut av dette. Hvis jeg klarer å hjelpe bare ett menneske ved å fortelle min historie, så er det verdt det, sier Grethe Iversen. 

Tunge medisiner

I tillegg til store mengder Ketorax i tablett og sprøyteform fikk Grethe Iversen resept på og utlevert store mengder av de følgende tunge medikamentene i perioden 2010 og 2011:

  • Valium – avhengighetsskapende angstmedisin.
  • Sobril – avhengighetsskapende angstmedisin.
  • OxiContin – sterke smertestillende som inneholder opioder.
  • Imovane – avhengighetsskapende sovemedisin.
  • Norspan depotplaster – smerteplaster som inneholder opiodet buprenorfin.
  • Flunipam – avhengighetsskapende sovemedisin.
  • Mogadon – avhengighetsskapende sovemedisin.
  • Apodorm – avhengighetsskapende sovemedisin.
  • Ketogan – sterke smertestillende av morfintypen.
  • Paralgin forte – sterke smertestillende som inneholder kodein.
  • Tramadol – sterke smertestillende som inneholder opioder.

Avisen Dagbladet har også publisert flere kritiske artikler om Grethe Iversens sak. Disse kan du lese her: 

Legene ga Grethe 985 narkoampuller på ni måeder. Nå krever hun erstatning 

– Jeg satte morfinsprøyter på meg selv. Legene gjorde meg til narkoman

Varsler reaksjon mot legen som ga Grethe flere sprøyter, selv om han skjønte at hun var blitt rusavhengig