ER ÅPEN: - Det er mange som sliter etter å ha blitt påført psykiske skader på jobb. Derfor trenger vi mer åpenhet og aksept for slike lidelser i samfunnet, sier Nina Størseth Kjønli til dinerstatning.no. Foto: Tor Erik H. Mathiesen.
ER ÅPEN: - Det er mange som sliter etter å ha blitt påført psykiske skader på jobb. Derfor trenger vi mer åpenhet og aksept for slike lidelser i samfunnet, sier Nina Størseth Kjønli til dinerstatning.no. Foto: Tor Erik H. Mathiesen.

Yrkesskade og erstatning:
Nina fikk erstatning da hun opplevde drap på jobb

Allerede som liten jente drømte Nina Størseth Kjønli (41) om å bli politi. Men drømmejobben påførte henne psykiske skader som aldri vil bli leget. Nå har 41-åringen fått erstatning.

En oktoberdag i 1999 ringer telefonen på lensmannskontoret i Os utenfor Bergen. En mann forteller at han har skutt sin kone og datter i deres felles hjem. 

Bevæpnet politi rykker ut til bolighuset. En av dem er 24 år gamle Nina Størseth Kjønli. Hun er nyutdannet, og har jobbet på lensmannskontoret i to måneder. 

Størseth Kjønli og en kollega tar seg frem til huset, mens bevæpnede kolleger sikrer dem. 

De finner gjerningsmannen i 50-årene død på tunet. Han har tatt sitt eget liv. En familietragedie har kostet tre mennesker livet. 

- Jeg fant datteren død på soverommet. Det var grusomt, sier Nina Størseth Kjønli til dinerstatning.no. 

Den unge politibetjenten blir beordret til å stå vakt i påvente av at kriminalteknikere ankommer stedet. Hele kvelden står hun alene ved åstedet, et isolert bolighus ved skogholtet.

Påfølgende dag blir Nina på nytt kalt ut til åstedet for å bistå åstedsgranskerne. Inntrykkene er sterke. 

Den tredje dagen er hun med på obduksjon av de døde. De erfarne politifolkene på lensmannskontoret mente det var en gylden mulighet for læring og erfaring. 

- Obduksjonen var verst. Det var ikke noe kjekt. Jeg hadde ikke lyst, men følte at jeg ikke kunne si nei. For meg var det viktig å bevise at jeg klarte å fungere i jobben, sier Størseth Kjønli. 

Hun beskriver hendelsen som virkelighetsfjern, nesten som en øvelse på politihøgskolen.  

- Da det var over tenkte jeg at det gikk greit med meg, og trodde ikke at opplevelsen kom til å bli et problem. Det var først lang tid etter at symptomene kom snikende, sier Nina.   

Fikk psykiske skader

Det ble ikke gjennomført noen debriefing med fagfolk på lennsmannskontoret i Os høsten 1999. Noen av de yngre politikollegene snakket litt sammen om det som hadde skjedd. Ellers fortsatte alt som før. Bortsett fra for Nina.

- Det første jeg begynte å slite med, var søvnen. 

Nina med politibil
DEN GANG DA: Nina drømte alltid om å bli politi. Her er hun fotografert i aktiv tjeneste som politibetjent på lensmannskontoret i Os. Foto: Privat.

Søvnproblemene kom gradvis, og ble bare verre og verre. I den grad hun sov, så skjedde det på sofaen eller på gulvet. 

- Jeg klarte ikke å sove i en seng fordi da kom minnene om den døde datteren i sengen. 

Nina slet med indre uro, ble fort skvetten, sluttet å stole på folk, ønsket å avslutte livet. 

For å demme opp for symptomene, begynte hun å trene. Hver dag før og etter jobb. 

- Så begynte jeg å spise sunt. Deretter sluttet jeg å spise. 

Klarte ikke å fungere i politijobben

For Nina var det viktig å holde fasaden på jobb, men til slutt gikk det ikke lenger. 

Nina klarte ikke å gå vakter på jobben fordi hun alltid var trøtt, og hver gang telefonen ringte så gikk hun i alarmberedskap. 

I desember 2004 var Nina så tynn at hun slet med de fysiske kravene til politiyrket. Hun sluttet på lensmannskontoret i Os, og begynte i en mindre operativ stilling i utlendingsseksjonen i Bergen.

- Jeg ville fortsatt ikke innse at jeg hadde problemer. Jobben ble en ny start, men problemene fulgte med meg videre. 

Hun klarte fortsatt ikke å koble symptomene til det som hadde skjedd under tragedien i Os.

I 2008 ble hun sykmeldt. 

- Da klarte jeg ikke mer. 

Sykmeldingen ga Nina et pusterom til å tenke, reflektere og bearbeide det som hadde skjedd. 

Selv ni år etter, slet hun fortsatt med «flashbacks» fra hendelsen. 

Nina med hund
FELLES GLEDE: Blandingshunden Aiko (7) er Ninas faste følgesvenn, og tilfører henne mye glede i livet. Foto: Tor Erik H. Mathiesen.

Først fikk Nina hjelp for spiseforstyrrelsen på Haukeland universitetssykehus. Deretter behandling på Kronstad distriktspykiatriske senter. Det var der hun fikk diagnosen PTSD, bedre kjent som post-traumatisk stressyndrom.   

- Det ga meg et svar på hva som hadde skjedd, og hvorfor symptomene hadde blitt så voldsomme og problemene så store. At det ikke var noe galt med meg. 

Kontaktet advokat – fikk erstatning

Etter et års sykmelding gikk Nina over på arbeidsavklaringspenger. Politiets Fellesforbund mente hun kunne ha krav på yrkesskadeerstatning, og kontaktet Advokatfirmaet Helland Ingebrigtsen, som er et av landets ledende advokatfirmaer med spesialkompetanse på bistand til skadelidte i erstatningssaker.

Advokatfirmaet mente flere svært alvorlige forhold gjorde at hendelsesforløpet samlet sett, måtte anses som en «arbeidsulykke», slik begrepet er definert i folketrygdloven. Motparten Staten, ved Statens pensjonskasse, mente på sin side at det Kjønli ble utsatt for i Os var innenfor rammene av hva man som politi må regne med i arbeidet.  

- Vi klarte til slutt å bli enige med Statens pensjonskasse. For Kjønli innebærer dette at hun har fått kompensasjon for det økonomiske tapet hun har som følge av at hun ikke lenger kan være i arbeid, sier advokat Svein Sjøgren til dinerstatning.no.

Sjøgren har vært Kjønlis advokat, og er ekspert på yrkesskade og erstatningsrett. Den erfarne erstatningsadvokaten mener det er for lite fokus på psykiske skader i arbeidslivet.

- Mitt inntrykk er at arbeidsgivere for risikoutsatte yrkesgrupper ofte ikke har systemer for krisehåndtering for sine ansatte. I stedet blir arbeidstakerne overlatt til seg selv, i håp om at det skal gå bra. Jeg mener at arbeidstakere, som utsetter seg for stor risiko i arbeidsgivers tjeneste, bør kunne forvente at arbeidsgiver tar dette alvorlig, sier han.

Svein Sjøgren
ERSTATNINGSADVOKAT: Svein Sjøgren er advokat i Advokatfirmaet Helland Ingebrigtsen, og ekspert på erstatningsrett og forsikringsrett. Foto: Advokatfirmaet Helland Ingebrigtsen.

Sjøgren opplever at psykiske skader i arbeidslivet fortsatt er et tabubelagt tema. 

- Slik bør det ikke være. Dette handler ikke bare om erstatning, men også om folkehelse. Tiltak for å bearbeide krisehendelser, og igangsette tidlig behandling, kan etter alt å dømme bidra til å minske psykiske langtidsvirkninger. Her viser Kjønli en beundringsverdig åpenhet, som jeg håper kan bidra til at både arbeidsgivere og arbeidstakere får et større fokus på psykiske skader, sier Sjøgren. 

Har fått mange støtteerklæringer

I høst valgte Nina å stå frem med sin historie i lokalavisen Bergens Tidende for å sette fokus på mental helse i arbeidslivet. 

- Det er mange som sliter etter å ha blitt påført psykiske skader på jobb. Derfor trenger vi mer åpenhet og aksept for slike lidelser i samfunnet.  

Nina mener at kulturen i politiet fortsatt er at du «skal stå i det, og tåle ting». Likevel har hun fått mange positive tilbakemeldinger fra politifolk etter at hun sto frem med sin historie. 

- Jeg har fått mange støtteerklæringer fra ansatte i politiet etter at jeg fortalte min historie. Det setter jeg stor pris på.

Det siste året har Nina opplevd stor fremgang i sin egen helsesituasjon. Hun er blitt hektet på klatring gjennom prosjektet «Døråpner» - et aktiviseringstilbud i regi av Røde Kors – og blandingshunden Aiko (7) tilfører livet mer glede enn noen gang.  

- Selv om jeg føler meg bedre nå, så kommer jeg trolig aldri til å bli helt frisk. Derfor er jeg redd for å tenke for mye om fremtiden. Trolig kommer jeg til å slite med konsekvensene av tragedien i Os resten av livet. Jeg tar en dag om gangen, sier Nina Størseth Kjønli.