Ny konto
Per Oretorp i Personskadeforbundet LTN kommenterer:

Når pasientskader blir distriktspolitikk

Helseminister Bent Høies avgjørelse om å flytte Pasientskadenemnda til Bergen er ikke gjort for dem som rammes av svikt eller feilbehandling i helsetjenesten. Avgjørelsen setter sårbare menneskers rettsvern til side, og vil ramme dem som ordningen er ment å beskytte, skriver Per Oretorp.

KRITISK: Regjeringen opptrer som om en lege skulle diagnostisere og gi behandling uten å utrede pasienten, skriver Per Oretorp i Personskadeforbundet. Fotomontasje Shutterstock/Personskadeforbundet.

Publisert av
Avatar
Henrik Ottersen
08.08.2016
Kategori
Erstatning
Emner
Kommentarer Per Oretorp Personskadeforbundet

Ved årsskiftet ble Pasientskadenemnda (PSN) formelt underlagt det nye organet Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage), som lokaliseres til Bergen. Personskadeforbundet LTN har ikke hatt noen innsigelser mot å flytte PSN til Bergen, og har heller ingen motforestillinger mot at statlig virksomhet og offentlig organer flyttes ut av Oslo-gryta.

Men – og det er et stort MEN – når beslutninger som berører alle dem som rammes av feilbehandling eller svikt i helsetjenesten blir tatt av distriktspolitiske grunner, uten noen som helst faglig grunn og uten konsekvensvurdering, så begår regjeringen et gedigent feilgrep.

Regjeringen opptrer som om en lege skulle diagnostisere og gi behandling uten å utrede pasienten.

Når Helseministeren i tillegg tar denne beslutning uten å høre med dem som faktisk blir berørt, vitner det om en skremmende likegyldighet overfor dem som pasientskadeerstatningsordningen er ment å beskytte, og dem som har erfart hvordan ordningen fungerer – eller ikke fungerer.

Taper 25 prosent av sakene i domstolen

Personskadeforbundet LTN har ved flere anledninger de siste årene i høringsuttalelser og i møte med Helseminister Bent Høie gjort våre folkevalgte oppmerksomme på en ordning som ikke fungerer etter intensjonen. Slik ordningen fungerer i dag er den også kritisert av andre brukerorganisasjoner, forskere, dommere og advokater.

Norges Høyesterett rettet i en kjennelse forrige år en tydelig oppfordring til lovgiver å se over ordningen, HR-2015-1093-A – Rt-2015-577, premiss 57 jf. 43.

Det er en kjensgjerning at Pasientskadenemnda taper om lag en fjerdedel av de saker som behandles av domstolene, mye på grunn av at man ikke har ressurser til å utrede sakene godt nok før man fatter sine vedtak.

Tatt i betraktning at det er svært få pasientskadde som har anledning å ta den økonomiske risiko det medfører å bringe sin sak innfor domstol innebærer dette at svært mange feilbehandlede pasienter aldri får den pasientskadeerstatning de har krav på, hvilket PSN også har vedgått.

Hvis en bilprodusent eller en bedrift som opplever at 25 prosent av varene de leverer er beheftet med store feil, ville modellen raskt falle ut av markedet. Eller selskapet ville brukt omfattende ressurser på å finne årsaken til problemet, rette det opp og kvalitetssikret virksomheten. Det er dessverre ikke tilfellet når det gjelder et offentlig forvaltningsorgan som PSN/Helseklage.

STORE SKADER: Per Oretorp er assisterende generalsekretær i Personskadeforbundet LTN. Foto: Personskadeforbundet LTN.

Ønsker en evaluering av ordningen

Personskadeforbundet LTN har ved gjentatte anledninger bedt Helseministeren om å foreta en evaluering av hele ordningen. Kravet støttes også av Funksjonshemmedes Fellsorganisasjon (FFO) med om lag 350.000 medlemmer. En slik evaluering er for øvrig nylig gjennomført innenfor annet sammenlignbart statlig ansvarsområde nemlig voldsoffererstatningsordningen som for øvrig er ”jevngammel” med pasientskadeordningen.

Her mente regjeringen at ”Voldsoffererstatningsordningen har eksistert siden 1976, og det er nå behov for et samlet oversyn og en prinsipiell og lovteknisk gjennomgang” (NOU 2016:9).

Les også: Foreslår ny lov om voldsskadeerstatning 

Når regjeringen etter en meget kort og hastig prosess, likevel valgte å foreta utlokalisering av PSN så valgte den samtidig bevisst å sette distriktspolitikk foran faglige hensyn og ikke minst foran hensynet til skadde og svake pasienter. Gjennom bevisst å se bort fra brukermedvirkningsprinsippet brøt regjeringen også sine egne løfter til landets pasienter. Samtidig neglisjerte den fullstendig dem som vet hvor «skoen trykker» og hvor ille.

Prisen i form av lengre og dårligere saksbehandlingstid, redusert rettsvern, dårligere helse- og livssituasjon, og for mange redusert eller uteblitt erstatning, vil nå bli sendt videre til pasientene. Atter en gang har vi kunnet konstatere at hensynet til sårbare menneskers rettsvern, til tross for gjentatte meldinger og advarsler fra Personskadeforbundet og andre brukerorganisasjoner, blir satt til side.

Venter fortsatt på svar fra Helseministeren

Fire måneder etter formell oppstart av Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten er gjennomsnittlig saksbehandlingstid i klageorganet 20 måneder, det vil si om lag 100 prosent økning i samme firemåneders periode. Vi mener det er god grunn å tro at denne økningen vil fortsette raskt og at vi i løpet av forholdsvis kort tid vil oppleve at gjennomsnittlig saksbehandling vil nærme seg tre år.

På dette grunnlaget sendte Personskadeforbundet LTN i våres en bekymringsmelding til Helseminister Bent Høie der vi ba departementet gjøre rede for tiltak som gjøres for å sikre pasientskaddes erstatningsrettslige vern, rimelige saksbehandlingstid og kvalitet i saksbehandlingen.

I dag snart tre måneder senere venter vi fortsatt på å høre fra departementet. Vi har forståelse for at våre spørsmål er vanskelige for departementet å besvare, ikke minst fordi avgjørelsen om å flytte PSN til et nytt klageorgan i Bergen trolig ikke kommer fra Helsedepartementet, men heller fra Finansdepartementet og Statsministerens kontor.

Det ville i så tilfelle i det minste forklare hvorfor denne omorganisering ikke er faglig forankret.

Helseminister Bent Høie sine gjentatte mantra for helsetjenesten; «Det skal være pasientens helsetjeneste» og «Det er pasienten som skal stå i sentrum for de endringer som gjøres» klinger uansett falskt i ørene til dem som har blitt skadet under helsebehandling.