Ny konto
Advokat Tor Ingebrigtsen kommenterer:

Pasientskadenemnda – kan de gjøre som de vil?

Høyesterett gir Pasientskadenemnda og direktør Rose-Marie Christiansen medhold i at de kan endre standpunkt til sitt erstatningsansvar mange år etter at vedtak om dette ble fattet. Dette kan oppleves som en trussel mot rettssikkerheten, og det haster med å rydde opp.

DIREKTØR: Rose-Marie Christiansen er direktør i Pasientskadenemnda. Foto: Pasientskadenemnda.

Publisert av
Avatar
Henrik Ottersen
12.06.2015
Kategori
Pasientskader
Emner
Kommentarer Norsk pasientskadeerstatning Tor Ingebrigtsen

Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) og Pasientskadenemnda er offentlige organer der du skal kunne kreve erstatning for pasientskader, og der disse organene forutsetningsvis skal opptre objektivt og korrekt. 

I det øyeblikket du ønsker å prøve pasientskadesaken din for domstolene blir disse organene din motpart. Da gjelder det å være på vakt! 

I en helt fersk Høyesterettsdom fra 20. mai 2015 har Pasientskadenemnda fått medhold i at de kan endre sitt vedtak om at skadelidte har krav på erstatning, selv mange år etter at vedtaket er fattet. 

Det vil si at skadelidte ikke kan stole på et slikt vedtak før erstatningen er utbetalt og saken endelig avgjort. Usikkerheten øker for mange som har saken sin til behandling i NPE og Pasientskadenemnda. 

Hadde først fått rett til erstatning

I den aktuelle saken var utgangspunktet en pasientskade i september 2000. NPE traff i november 2005 vedtak om at skadelidte hadde krav på erstatning for deler av skaden, og i mars 2010, etter en klagerunde, ble det vedtatt at skadelidte hadde rett til erstatning for alle komplikasjonene. 

I februar 2011 fattet NPE vedtak om erstatningsansvarets omfang. Dette vedtaket ble påklaget fordi skadelidte ikke aksepterte erstatningsutmålingen. Skadelidte tok så ut søksmål mot Staten ved Pasientskadenemnda.

Pasientskadenemnda hevdet da at det ikke var grunnlag for erstatning likevel – altså at NPEs vedtak fra 2005 og 2010 var feil! 

Skadelidte må sikre bevis

Et forsikringsselskap eller en privat skadevolder kan ikke opptre slik. Har de erkjent ansvar skal det mye til før de kan gå tilbake på dette, og vanskeligere blir etter hvert som tiden går. Den skadelidte vil jo innrette seg etter et slikt vedtak, noe som er et vesentlig moment i denne sammenheng.

Pasientskadenemnda på sin side hevder at slike omgjøringer kun vil skje unntaksvis. Men det skjer, og nå har altså Pasientskadenemda fått Høyesteretts aksept for at det kan skje igjen. 

Konsekvensen av dette må bli at alle skadelidte må bruke mer ressurser på å sikre sine bevis, og ikke overlate denne jobben til NPE og Pasientskadenemnda, selv om saksbehandlingen tilsynelatende går sin gang på ordinært vis. 

Det må en lovendring til

Dommen var ikke enstemmig (3-2). Mindretallet mener at pasientskadeloven er slik å forstå at man ikke har adgang til å ta opp igjen ansvarsvedtaket når rettsaken kun dreier seg om hvor stor erstatningen skal være. 

Flertallet av dommerne i Høyesterett, som altså tillot Pasientskadenemnda å endre standpunkt, føler seg imidlertid tilsynelatende ikke helt komfortable med situasjonen, og gir i dommen klare føringer til at politikerne må rydde opp i dette som fremstår som en urimelighet i lovverket. 

Når nå dommen står der, må det derfor en lovendring til for å få rettstilstanden på rett vei. Personskadeforbundet LTN ved assisterende generalsekretær Per Oretorp har i Dagbladet både 27. mai og 7. juni i år gått ut og bedt henholdsvis stortingspolitikerne og regjeringen om å rydde opp. 

Skaper betydelig usikkerhet

Personskadeforbundet LTN spør seg om man nå, etter denne dommen skal tørre å prøve en pasientskadesak for domstolene. 

Jeg er helt enig i at dommen skaper en betydelig usikkerhet, og at man nå må jobbe med slike saker med det for øye at Pasientskadenemnda kan snu i saken – og at det kan bli omkamp på noe man trodde man var ferdig med.

Dette er et rettssikkerhetsproblem! Og jeg mener det haster med å rydde opp.