Hodeskader
Hodeskader

Skjulte hodeskader kan gi økt erstatning

Hvis du har vært involvert i en ulykke, kan det hende du går rundt med en traumatisk hjerneskade uten å vite det selv. I så fall kan du ha krav på høyere erstatning.

- Dette er et stort samfunnsproblem. Mange pådrar seg traumatiske hjerneskader etter ulykker uten at disse blir oppdaget, sier overlege dr. med. psykiater Jon Johnsen ved Vestre Viken HF Blakstad til dinerstatning.no.

Johnsen viser til en utredning utført av sosial- og helsedepartementet i 2005, som viser at mellom 8000 og 10.000 personer i Norge pådrar seg såkalte milde til moderate hodeskader hvert eneste år.  

- Det er grunn til å tro at dette tallet fortsatt ligger på samme nivå i dag, sier Johnsen. 

Jon Johnsen
TEGN: Når man påføres milde traumatiske hjerneskader er man kun kortvarig bevisstløs eller ikke bevisstløshet i det hele tatt. Det at du etter en ulykke er forvirret og svimeslått kan også være tegn på en traumatisk hjerneskade, forteller overlege Jon Johnsen. Foto: Øistein Thomassen.

500 personer får årlig alvorligere hodeskader med synlige følger, slik som lammelser, svimmelhet, hodepine, synsvansker, talevansker, arr og forandret utseende. Ved milde til moderate hodeskader er det gjerne de usynlige følgene, slik som følelsesmessige problemer og kognitive vansker som også kan føre til betydelig funksjonsvikt. 

Når man påføres milde traumatiske hjerneskader er man kun kortvarig bevisstløs eller ikke bevisstløshet i det hele tatt. Det at du etter en ulykke er forvirret og svimeslått kan også være tegn på en traumatisk hjerneskade.

- Ofte vil ikke de milde til moderate hodeskadene  bli oppdaget ved sykehusinnleggelser. Studier viser at 50 prosent av de milde traumatiske hodeskadene overses, og en årsak til dette er at CT undersøkelser og MR undersøkelser av hjernen som oftest er normale i disse tilfellene. Mange som får en hjernerystelse vil bli bra, men ikke alle, forteller overlegen.

Forstår det ikke selv 

Mange av de rammede forstår nemlig ikke selv at noe er galt, mens pårørende, venner og kollegaer  opplever en funksjonssvikt. 

- Det er viktig at du oppsøker fastlegen din for å få skadene dokumentert, og at du blir sendt videre til spesialist. Jeg anbefaler alle å ta med seg en pårørende i et slikt møte, fordi vedkommende kan fortelle fastlegen din om du har endret adferd og oppførsel etter en ulykke, forteller Johnsen. 

Eksempler på følelsesmessige problemer er angst og usikkerhet, økt irritabilitet, nedstemthet og depresjon,  søvnvansker, dårligere selvtillit, endret personlighet og atferdsendringer.

Han lister opp kognitive vansker, slik som redusert hukommelse, dårligere oppmerksomhet, vansker med å finne de rette ordene, vansker med å komme i gang, og problemer med å forstå underliggende meninger. 

Endringer i kognitive funksjoner har konsekvenser for hvordan man klarer å mestre dagliglivets utfordringer både personlig, sosialt og i jobb  eller på skolen.

- Dette kan være tegn på at vedkommende kan ha en såkalt mild til moderat hjerneskade. Det er viktig å få behandlet slike skader raskt fordi det er vanskelig å få til en rehabilitering når det har gått et til to års tid, sier Johnsen.

Årsaker til slike skader kan være bilulykker, vold, fall på glatt underlag og arbeidsulykker.

Viktige opplysninger

Advokat Cecilie Waage i Advokatfirmaet Helland Ingebrigtsen er spesialist på erstatningsrett og forsikringsrett, og har arbeidet med personskadeerstatningssaker for skadelidte siden 2003. 

Cecilie Waage
HØYERE ERSTATNING: Advokat Cecilie Waage i Advokatfirmaet Helland Ingebrigtsen påpeker at det er viktig å avdekke hodeskader så fort som mulig etter en ulykke fordi det kan ha stor betydning for skadeoppgjøret. 

Waage mener at såkalte milde til moderate hjerneskader etter ulykker ofte blir underrapportert og underdiagnostisert. Dette fører til at mange ikke får den erstatningen de har krav på i et skadeoppgjør. 

- Det som typisk kjennetegner en klient med milde til moderate hodeskader er den manglende innsikten i egen skade. Derfor blir vedkommende ofte overrumplet og overrasket når jeg tar opp temaet, forteller advokat Cecilie Waage til dinerstatning.no.

- Kan forveksles med nakkeskade

Waage påpeker at forsikringsselskapene sjelden ønsker å utrede en mulig hodeskade så lenge legen ikke har journalført slike opplysninger. Den jobben blir vanskelig for helsepersonell når pasientene oppfatter seg selv som normalfungerende, og ikke vet om at de har en hodeskade. 

- Siden symptomene ved milde og moderate hodeskader er til forveksling like de vi ser ved såkalte nakkeslengskader, er det ofte lett å forveksle symptomer på hjerneskade med en nakkeskade fordi journalføringen ofte er bedre når det gjelder nakkeskader, forteller erstatningsadvokaten.

- Dette skaper selvfølgelig utfordringer for skadelidte, som har bevisbyrden for at han eller hun er påført en hodeskade, fortsetter Waage. 

Hun påpeker at det er viktig å avdekke hodeskader så fort som mulig etter en ulykke fordi det kan ha stor betydning for skadeoppgjøret. En slik skade kan nemlig gi deg krav på høyere erstatning.

Tenåringsgutt fikk erstatning

Waage viser til en trafikkulykke med en tenåringsgutt på Østlandet i 2002. Gutten ble kjørt med ambulanse til sykehus, der han fikk konstatert en skade i det ene benet og ble operert for denne samme dag.

Etter ulykken opplevde han imidlertid at skoleprestasjonene falt, og han klarte ikke å få ståkarakter i alle fag på videregående skole. Tenåringsgutten fikk også andre problemer. Fem år etter ulykken ble han derfor henvist til en nevropsykologisk test. 

Her ble det konkludert med at gutten hadde en lett hjerneskade som skyldtes trafikkulykken. Det ble også hentet inn en spesialisterklæring fra psykiater som konkluderte med at han hadde pådratt seg en traumatisk hjerneskade, samt psykiske lidelser.

Forsikringsselskapet hevdet likevel at skadelidte kun ble påført en skade i det ene benet i den aktuelle ulykken. 

Saken ble til slutt rettskraftig avgjort av lagmannsretten som fastslo at skadelidte i tillegg til benskaden ble påført en hjerneskade som ga ham en varig medisinsk invaliditet på 20 prosent, samt psykiske lidelser som i tillegg ga ham en varig medisinsk invaliditet på 8 prosent. 

Gutten inngikk senere forlik med sitt forsikringsselskap.

Les mer om erstatning ved hodeskade/hjerneskade her.