ULYKKER: Tall fra Arbeidstilsynet viser at det skjedde 182 dødsfall knyttet til arbeidsulykker i landbasert arbeidsliv mellom 2011 og 2014. Det betyr 45,5 tilfeller per år. Illustrasjonsfoto: Shutterstock.
ULYKKER: Tall fra Arbeidstilsynet viser at det skjedde 182 dødsfall knyttet til arbeidsulykker i landbasert arbeidsliv mellom 2011 og 2014. Det betyr 45,5 tilfeller per år. Illustrasjonsfoto: Shutterstock.

Sykdom og skader på jobb koster Norge 30 milliarder årlig

Sykdom og skader på norske arbeidsplasser koster samfunnet 30 milliarder kroner hvert år. Arbeidsrelatert sykdom er den største utgiftsposten.

- Arbeidsrelatert sykdom og skade rammer enkeltmennesker og bedrifter hardt. Og det koster samfunnet 30 milliarder kroner i året.  Mesteparten av dette kunne vært unngått med tiltak som koster en brøkdel. Godt HMS-arbeid lønner seg, både for de ansattes sikkerhet og helse, for bedriftene og for samfunnsøkonomien, sier direktør Ingrid Finboe Svendsen i Arbeidstilsynet.

SINTEF har på oppdrag fra Arbeidstilsynet gjennomført en studie som beregner de samfunnsøkonomiske kostnadene ved arbeidsrelaterte sykdommer og skader i landbaserte virksomheter i Norge.

Tallene er basert på eksisterende nasjonale og internasjonale kilder og estimater. 

Les SINTEF-rapporten «Kostnader ved arbeidsrelaterte sykdommer og skader i Norge» her.

- Skal og kan forebygges?

Arbeidstilsynet gjennomfører nærmere 18.000 tilsyn hvert år, og ser at det er et stort potensial for å jobbe bedre med forebygging på norske arbeidsplasser. Det opplyser tilsynet i en pressemelding.

- Mange bedrifter jobber godt og seriøst med å ivareta helsa og sikkerheten til sine ansatte. Men dessverre ser vi altfor ofte at mange ikke har det mest elementære på plass når det gjelder å forebygge arbeidsrelatert sykdom og skade. Det både kan og skal forebygges, sier Finboe Svendsen.

Ingrid F. Svendsen
FARLIGE SITUASJONER: - For å kunne sette inn gode tiltak, er det først nødvendig å ha god oversikt over hvilke farlige situasjoner som kan oppstå, sier direktør Ingrid Finboe Svendsen i Arbeidstilsynet. Foto: Arbeidstilsynet.

Noe av det viktigste en arbeidsgiver kan gjøre for å unngå at arbeidstakerne blir syke eller skadet av jobben, er å sørge for å ha oversikt over hva som kan gå galt på arbeidsplassen. De må vite hvordan de kan hindre uheldige hendelser og belastninger, og hvordan de kan begrense skadeomfanget hvis uheldige situasjoner likevel oppstår.

- For å kunne sette inn gode tiltak, er det først nødvendig å ha god oversikt over hvilke farlige situasjoner som kan oppstå, sier Finboe Svendsen.

Arbeidsrelatert sykdom koster mest?

Ifølge rapporten utgjør tapte leveår og tapt livskvalitet som følge av sykdom og skader, 63 prosent av den totale kostnaden på 30 milliarder. De direkte kostnadene til behandling, uførepensjon og tapt produksjon utgjør 37 prosent.

Tapte leveår og tapt livskvalitet som følge av sykdom koster 15,6 milliarder kroner årlig. Ulykkene koster 3,2 milliarder årlig.
Smerter i korsryggen og arbeidsrelatert lungekreft er de to største årsakene til tapt livskvalitet på grunn av sykdom eller skade på jobb. 

Klemulykker er den typen ulykker som fører til flest dødsfall og gir de største samfunnskostnadene av dødsulykkene. SINTEF anslår i rapporten at 20 prosent av alt sykefravær er arbeidsrelatert.

- Det er viktig både å forebygge akutte ulykker og belastninger og eksponering som over tid kan få alvorlige konsekvenser for arbeidstakernes helse. Hvert år dør rundt 500 personer fordi de har blitt eksponert for kjemikalier i arbeidslivet, sier Finboe Svendsen.

Byggenæringen mest risikoutsatt?

Tall fra Arbeidstilsynet viser at det skjedde 182 dødsfall knyttet til arbeidsulykker i landbasert arbeidsliv mellom 2011 og 2014. Det betyr 45,5 tilfeller per år.

Byggenæringen er på topp med 9,75 dødsfall per år. Så følger jord- og skogbruk med syv dødsfall, transport og lagring med 5,75 og industri med 4,75.  Men regnes dødsfall i forhold til hvor mange som jobber innen sektoren, er det de som jobber i landbruket, som er mest risikoutsatt.

Når det gjelder skader som ikke er dødelige, viser rapporten at de alvorlige skadene er hyppigst i bygg- og anleggsvirksomhet, i industri og i skogbruk og fiske. Det er også i de samme bransjene at det totale omfanget er størst. De mest alvorlige skadene skjer ved fallulykker.