ERSTATNING: Mikael Vlah skadet seg på jobb, men fikk ikke yrkesskadeerstatning. Først etter at han tok ut stevning mot If og Tryg ble saken forlikt med forsikringsselskapene i et rettsforlik i mai 2017.
ERSTATNING: Mikael Vlah skadet seg på jobb, men fikk ikke yrkesskadeerstatning. Først etter at han tok ut stevning mot If og Tryg ble saken forlikt med forsikringsselskapene i et rettsforlik i mai 2017.

Yrkesskade og erstatning:
Det tok ni år før Mikael fikk erstatning fra Tryg og IF

Mikael Vlah fra Asker skadet både hånd og skulder i arbeidsulykker på jobb. Likevel nektet både If og Tryg Forsikring å betale ham erstatning for yrkesskade.

  • Betongbor falt ned på skulderen under arbeid 
  • Knuste hånda i ny arbeidsulykke
  • Ble nektet erstatning av forsikringsselskapene
  • Tok ut søksmål og vant etter ni år

- Det er en skam hvordan forsikringsselskapene behandler vanlige arbeidsfolk. Hvis jeg ikke hadde hatt advokat, ville jeg trolig gitt opp for lenge siden, sier Mikael Vlah (38) til dinerstatning.no

38-åringen er opprinnelig fra Trelleborg i Sverige, men flyttet til Norge allerede i 2001. Her fikk han seg etterhvert jobb som betongsager i et firma på Østlandet. 

- Jeg likte jobben som betongsager veldig godt. Arbeidsgiver ga meg spennende og utfordrende arbeidsoppgaver, og jeg hadde hyggelige kolleger på jobben, sier Mikael Vlah til dinerstatning.no. 

Våre klienter har fått mer enn én milliard i erstatning siden 1992. Ta kontakt for gratis samtale her.

Men en arbeidsulykke 25. mars i 2008 skulle vise seg å bli starten på et mareritt. Mikael var på jobb i en privatbolig på Oslos vestkant da ulykken skjedde. Han skulle borre to hull inn mot en heissjakt, da et 30-40 kilo tungt bor med monteringsrigg løsnet og falt over hans venstre skulder. 

- Jeg kjente med en gang sterke smerter i nakke og venstre skulder, forteller Mikael.

Han sto på en stige fire meter over bakken da boret traff skulderen hans, og han sank sammen. Nede på bakken forsøkte han å bevege på venstre arm. 

- Det var nesten umulig. Det brant i skulderen med en gang, forteller han. 

Ble ikke bedre med behandling og trening

På sykehuset ser legen på røntgenbildene. Ifølge Mikael forklarte han at skulderkulen i venstre skulder var lavere enn skulderkulen på høyre side. Han blir sykmeldt fra jobben i to uker. 

- Fysioterapeuten sa at skaden ville bli bedre med behandling og trening. Men det ble den ikke, forteller Mikael. 

Tilbake på jobb kunne ikke svensken delta i normalt arbeid. Han hadde dårlig bevegelse i skulderen, og kunne ikke løfte venstrearmen høyere enn 90 grader. Derfor fikk han jobben som veileder for to kolleger. Han utførte også lettere arbeidsoppgaver.

- Jeg klarte å fungere på jobb, men skulderen min var ikke bra, forteller han.

Fikk 150 kilo tegl over hendene

Så var uhellet ute igjen. 15. september samme år ble Mikael skadet på nytt. Denne gangen i en arbeidsulykke på Alnabru i Oslo. 

Sammen med en kollega skulle han skjære ut en døråpning i tegl i et næringsbygg da ulykken skjedde.

- Min kollega skar ut sidepartiene. Deretter skulle jeg slå ut resten med slegge. Jeg var i ferd med å rive nedre del da overdelen falt ned over begge hendene mine, forteller Mikael. 

Jørgen Bugge
IKKE GI OPP: Advokat Jørgen Bugge mener Vlahs sak viser hvor viktig det er å ikke gi opp kampen for erstatning, selv om det er snakk om lave invaliditeter. Foto: Advokatfirmaet Helland Ingebrigtsen.

Han skriker av smerte i det 150 kilo tegl faller ned på hendene hans. På instinkt trekker han hendene bakover og mot kroppen. Han får løs venstre arm først. Den er ikke alvorlig skadet. 

Høyre hånd er det verre med. Han merker at det er varmt av blod inne i hansken. Når han får løs armen er hansken revet opp. Lillefingeren og ringfingeren står i feil vinkel. Han klarer ikke å bevege dem. 

- Jeg skrek av smerte.

På vei til sykehuset er han nær ved å besvime en rekke ganger. Legene konstaterer flere brudd i høyre hånd. Han blir operert. 

Ble nektet yrkesskadeerstatning

15. september 2008 ble Mikaels siste dag som betongsager. Etter arbeidsulykken kom han aldri tilbake på jobb. Etter hyppige sykmeldinger gikk han over på arbeidsavklaringspenger. 

Mikael forsto at han hadde krav på erstatning for skadene han hadde blitt påført på jobb. Han kontaktet NAV, arbeidsgiver, samt forsikringsselskapene Tryg Forsikring og If, som var forsikringsselskapene hvor Mikael var forsikret da uhellene skjedde 25. mars og 15. september 2008.

Da oppdaget svensken at arbeidsgiver ikke hadde registrert den første ulykken 25. mars som yrkesskade hos NAV, til tross for at dette er lovpålagt. Da ulykken ble rapportert, avslo imidlertid Tryg Forsikring kravet om erstatning. De mente at Mikael kun var fem prosent varig medisinsk invalid, og at han hadde arbeidet i tiden etter ulykken.

Ulykke nummer to 15. september ble meldt til If våren 2010. Forsikringsselskapet innhentet da en spesialisterklæring fra en håndkirurg som konkluderte med en varig medisinsk invaliditet på tre prosent. De avslo derfor kravet om erstatning fordi de mente at Mikael hadde for lav invaliditet, selv om det gikk fram av erklæringen at Vlah ikke kunne fungere som betongsager med fingerproblemene. 

- Forsikringsselskapene var vanskelige å kommunisere med på saksbehandlernivå. De motarbeidet meg, og nektet for alt. Da bestemte jeg meg for å engasjere advokat, sier Mikael. 

Tok kontakt med erstatningsadvokat

Han tok kontakt med advokat Jørgen Bugge i Advokatfirmaet Helland Ingebrigtsen. Bugge er ekspert på erstatningsrett, og har lang erfaring med yrkesskader, trafikkskader og forsikringsrett.

Bugge mente at Mikael hadde en god sak, og at han hadde krav på yrkesskadeerstatning. 

- I første omgang fra Tryg Forsikring, men for å sikre erstatningskravet ble deretter If Skadeforsikring tatt med da det var snakk om to yrkesskader i tid etter hverandre, sier Jørgen Bugge til dinerstatning.no.

Advokaten forteller at forsikringsselskapene skyldte på hverandre, og at begge mente at det var det andre ansvarsselskapet som hadde ansvar for at Vlah ikke kunne arbeide mer som betongsager.

- I tillegg viste begge selskaper til at skadeutløst invaliditet var lav slik at dette i seg selv ikke ga grunnlag for ansvar. Det virket som om saksbehandlerne var låst i en forestilling om at lav invaliditetsgrad ikke kunne medføre yrkesrelatert uførhet. De evnet ikke å tenke «utenfor boksen».

- Avslagene på saksbehandlernivå i selskapene var ikke rimelige. Det ble påberopt grunnlag som ikke ville holde i en rettslig behandling av saken. Vlah valgte derfor å ta ut stevning mot forsikringsselskapene, sier Bugge.

Er skuffet over forsikringsselskapenes behandling

Først etter at Mikael Vlah tok ut stevning mot If og Tryg ble saken forlikt med forsikringsselskapene i et rettsforlik i mai 2017. Det var først etter at If kom inn i saken med sin prosessfullmektig at forsikringsselskapene ble løsningsorientert. Da hadde det tatt ni år siden marerittet startet. 

If ønsker ikke å kommentere saken, mens Tryg ikke har svart på dinerstatning.no sin henvendelse om kommentar.

Mikael Vlah og Jørgen Bugge
FIKK BISTAND: - Jeg er opprørt over måten jeg ble behandlet på. Hadde jeg ikke fått hjelp fra advokat Jørgen Bugge, så ville jeg trolig ha gitt opp for lenge siden, sier Mikael.

Advokat Jørgen Bugge mener Vlahs sak viser hvor viktig det er å ikke gi opp kampen for erstatning, selv om det er snakk om lave invaliditeter. 

- Det er viktig å ikke godta saksbehandlers avslag uten videre. Særlig hvis forsikringsselskapet har satt bort behandlingen av saken til et eksternt advokatfirma. Det er også viktig å ha bistand fra advokat med inngående kjennskap til personskadesaker, ikke minst hvis det blir aktuelt med stevning, påpeker Bugge.

Les mer om yrkesskader her. 

Selv er Vlah glad for at han nå kan legge saken bak seg. 

- Jeg er fornøyd med at jeg endelig fikk rett i saken til slutt, og at forsikringsselskapene beviselig tok feil. Jeg er opprørt over måten jeg ble behandlet på. Hadde jeg ikke fått hjelp fra advokat, så ville jeg trolig ha gitt opp for lenge siden, sier Mikael. 

- Man betaler faktisk forsikring hver måned fordi man skal få hjelp hvis uhellet er ute. I stedet får man høre at skaden «kunne ha skjedd hjemme» eller «utenom arbeidet». Da blir man oppgitt og forbannet, sier Mikael Vlah.