BISTAND: Tonje Giertsen er ekspert på trygderett og erstatningsrett, og jobber som advokat i Advokatfirmaet Helland Ingebrigtsen. Foto: advhi.no
BISTAND: Tonje Giertsen er ekspert på trygderett og erstatningsrett, og jobber som advokat i Advokatfirmaet Helland Ingebrigtsen. Foto: advhi.no

Nye regler om uføretrygd:
Dette betyr endringene i uførepensjonen for deg

1. januar 2015 ble det innført nye regler om uføretrygd, som erstatter den tidligere uførepensjonen. Dette medfører flere endringer for deg som hadde uførepensjon før årsskiftet, og for deg som nå skal søke om uføretrygd, skriver advokat Tonje Giertsen.

Tonje Giertsen

Kommentar

Tonje Giertsen
Advokat i Advokatfirmaet Helland Ingebrigtsen

Telefon: +47 67 23 46 90
E-post: tg@advhi.no

Dersom du allerede hadde uførepensjon før 1. januar 2015, så skal du ha mottatt to brev fra NAV som omhandler lovendringene og hvilken betydning endringene har for deg. 

Hva betyr overgangen til uføretrygd for deg som har fått innvilget uførepensjon?

Du beholder uføregraden du allerede er innvilget og retten til barnetillegg. Hovedendringene er at uføretrygden skal skattlegges som lønn og ikke som pensjon. 

Videre faller du inn under nye regler for kombinasjon av uføretrygd og inntekt, men her gjelder det egne overgangsregler for de som allerede fikk innvilget uførepensjon før 1. januar 2015 for perioden 2015 – 2018.  

Din uførepensjon skal videre ha blitt omregnet til uføretrygd med virkning fra årsskiftet. 

Hvordan din nye uføretrygd er beregnet fremkommer av brevet «NAV regner om uførepensjonen din til uføretrygd», som du skal ha mottatt før årsskiftet. Dette brevet gir også en grundig gjennomgang av dine rettigheter og plikter ved ny uføretrygd, og jeg anbefaler alle å lese dette brevet nøye. 

Omregningen fra uførepensjon til uføretrygd medfører at du får en høyere uføretrygd før skatt, da pensjonen nå skal skattlegges som lønnsinntekt. Økningen i uføretrygden skal kompensere for den økte skattleggingen, og du vil få utbetalt omtrent det samme som tidligere. 

Her er reglene for ny uføretrygd

Ny uføretrygd skal i større grad kompensere for den inntekten man han tapt, og er ment å gi deg en mer fleksibel og «sømløs» ordning som gjør det lettere å kombinere inntekt og uføretrygd. 

Vilkår: Vilkårene for tilståelse av uføretrygd er i hovedsak de samme som tidligere, men med noen endringer. Utgangspunktet er fremdeles at du må ha en varig nedsatt inntektsevne med minst 50 prosent, eller 30 prosent varig nedsatt inntektsevne dersom inntektsevne er nedsatt på grunn av en yrkesskade. 

Dersom du kommer direkte fra arbeidsavklaringspenger er inngangsvilkåret 40 prosent varig nedsatt inntektsevne.

Vilkårene om at uførheten må skyldes varig sykdom, skade eller lyte, og at du må ha gjennomgått hensiktsmessig behandling/ arbeidsrettede tiltak er de samme som tidligere. 

Beregningsgrunnlag/Ytelse: Dersom du fyller vilkårene for rett til uføretrygd, skal uføretrygden din beregnes ut fra gjennomsnittet av de tre beste av de fem siste årene før uføretidspunktet (uføretidspunktet er tidspunktet da arbeidsevnen ble varig nedsatt, vanligvis tidspunktet for sykemelding). 

Med i beregningsgrunnlaget regnes inntekt opp til 6 G (per 1. mai 2014 utgjør 6G kr 530 220,-), og pensjonen skal utgjøre 66 prosent av dette grunnlaget.   

Har du har hatt lav inntekt de siste fem årene slik at uføretrygden vil bli lavere enn minsteytelsene, vil du ha rett på uføretrygd etter reglene om minsteytelse. 

Minsteytelsen for en som er gift eller samboer utgjør etter ordinær sats 2,28 G (per 01.05.14; kr 201 484,-), og en enslig vil motta høy sats som utgjør 2,48 G (per 01. mai 2014; kr 219 158,-). 

Dersom du har blitt ufør før fylte 26 år på grunn av en alvorlig og varig sykdom, skade eller lyte som er klart dokumentert, vil du kunne ha rett på å få uføretrygd etter særregler for unge uføre. Særreglene medfører også en noe høyere minsteytelse. 

Skattlegging: Som nevnt skal ny uføretrygd skattlegges som lønn. De nye reglene er ment å gjøre det tryggere og mer fleksibelt å kombinere uføretrygd og arbeid for de som har mulighet for det. Lik skattlegging av inntekt og uføretrygd gjør det mer lønnsomt og oversiktlig å være i arbeid.  

Sammen med at skattleggingen endres til den samme som for lønnsmottakere, blir nå også satsen og beløpsgrensene for minstefradraget og trygdeavgiftssatsen  de samme som for lønnsinntekt (fra 2015 utgjør denne 8,2 prosent).

En annen konsekvens av endringene i skatteleggingen av ny uføretrygd er at skattebegrensningsregelen og særfradraget for uførhet oppheves. 

Her finnes det noen unntak som du kan lese om her.

Inntekt ved siden av uføretrygden: Tidligere kunne de som mottok uførepensjon ha en friinntekt tilsvarende grunnbeløpet (per 1. mai 2014; kr 88 370) fra ett år etter vedtaksdato. 

Denne regelen er nå endret, og ventetiden på ett år med hensyn til friinntekt forsvinner. Friinntekten erstattes med en beløpsgrense på 0,4 G (per 1. mai 2014; kr 35 348). Friinntekten kommer i tillegg til eventuell inntektsgrense dersom en mottar uføretrygd etter redusert uføregrad. Hva du kan tjene ved siden av uføretrygden skal fremgå av vedtaksbrevet. 

De som allerede mottok uførepensjon før årsskiftet er omfattet av overgangsregler, og vil kunne ha en friinntekt på kr 60 000 i årene 2015 til 2018. Fra og med 2019 gjelder regelen om friinntekt på 0,4 G for alle. 

Ved inntekt utover inntektsgrensen beholder du uføregraden du har fått innvilget, uansett hvor mye du tjener, men uføretrygden justeres ut fra inntekten du har ved siden av. 

NAV bruker en fastsatt prosentandel når de justerer uføretrygden, og denne prosentandelen kalles kompensasjonsgrad. 

Din kompensasjonsgrad skal fremkomme av omregningsbrevet for de som allerede mottok uførepensjon før årsskiftet, og i vedtaksbrevet for de som innvilges uføretrygd etter 1. januar 2015. Kompensasjonsgraden ligger i de fleste tilfeller et sted rundt 66 prosent. 

Det er bare den del av inntekten som overstiger inntektsgrensen, som NAV justerer uføretrygden din ut fra. Dersom du for eksempel har en inntektsgrense på kr 60 000, tjener kr 100 000, og har en kompensasjonsgrad på 66 prosent, vil uføretrygden reduseres med kr 26 400 (66 prosent av kr 40 000).    

Ny uføretrygd utbetales ikke når inntekten overstiger 80 prosent av inntekt før uførhet, og dersom du kommer til å ha inntekt over dette nivået må du søke om hvilende pensjonsrett for å beholde uføretrygden. 

Meld fra om endringer i inntekten din

For at NAV til enhver tid skal kunne utbetale rett ytelse, er det viktig å melde fra om inntektsøkning til NAV når du forventer å få en årsinntekt som er høyere enn inntektsgrensen din, eller årsinntekten din endrer seg fra det du tidligere har meldt inn. 

NAV vil foreta et etteroppgjør dersom du har fått utbetalt for mye eller for lite uføretrygd i løpet av et kalenderår. Dette gjør NAV når ligningen fra Skatteetaten er klar. For å unngå å måtte tilbakebetale trygd, anbefaler jeg alle å melde fra fortløpende om endringer i inntekten. 

Når du skal melde fra om endring i inntekt kan du bruke selvbetjeningsløsningen NAV har opprettet. Når du melder fra om endringen på nettsiden, vil du kunne se hvor mye du vil få utbetalt i uføretrygd ved siden av inntekten din. 

Dersom du ønsker å lese mer om de nye reglene for uføretrygd kan du gå inn på denne siden

På denne nettsiden finner du også link til selvbetjeningsløsningen.