KAN FÅ ERSTATNING: Du er dekket av yrkesskadeforsikringen dersom du skader deg eller blir påført yrkessykdom mens du er på jobb i bygg- og anleggsbransjen. Illustrasjonsfoto: Shutterstock.
KAN FÅ ERSTATNING: Du er dekket av yrkesskadeforsikringen dersom du skader deg eller blir påført yrkessykdom mens du er på jobb i bygg- og anleggsbransjen. Illustrasjonsfoto: Shutterstock.

Yrkesskade og erstatning:
Dette må du vite hvis du blir skadet i bygg- og anleggsbransjen

Byggeplassen er åsted for mange arbeidsulykker. Dette bør du vite hvis du skader deg på jobb.

- De som jobber i bygg- og anleggsbransjen er særlig utsatt for å bli påført yrkesskader, sier advokat Henrik W. Bärnholdt til dinerstatning.no.

Bärnholdt er advokat i Advokatfirmaet Helland Ingebrigtsen, og ekspert på yrkesskade og erstatningsrett.

Han forteller at man i denne bransjen ofte ser mer alvorlige skader enn i andre bransjer. 

Våre klienter har fått mer enn én milliard i erstatning siden 1992. Ta kontakt for gratis samtale her.

Fallulykker er mest vanlig 

- Vi ser blant annet en overrepresentasjon av skader knyttet til bruk av strøm, i tillegg til støt-, klem- og fallskader, der fallskader er den hyppigste årsaken til dødsfall. Ofte er det en kombinasjon av tre faktorer som forårsaker ulykkene: Menneskelig svikt, teknisk svikt og organisatorisk svikt, sier Bärnholdt. 

Årsakene til arbeidsulykker i bygg- og anleggsbransjen er mange og sammensatte, men tidspress er en tilbakevendende og betydelig risikofaktor. 

- Ofte er bruk av prestasjonslønn og frykt for dagmulkter forklaringer når noe går galt på en arbeidsplass. I tillegg ser vi en klar overrepresentasjon av menn blant de som dør som følge av arbeidsulykkene, sier erstatningsadvokaten.

Fallulykker
FALLER OFTE: Ifølge Statistisk Sentralbyrås siste oppdaterte rapport om arbeidsulykker i 2015, er fallulykker den typen arbeidsulykke som oftest rapporteres. Foto: SSB.

Ifølge Statistisk Sentralbyrås siste oppdaterte rapport om arbeidsulykker i 2015, er fallulykker den typen arbeidsulykke som oftest rapporteres. Deretter kommer «støt/treff av gjenstand», etterfulgt av det å bli «stukket av skarp gjenstand». 

Skal være dekket av obligatorisk yrkesskadeforsikring

Dersom du blir skadet er det viktig å vite at alle arbeidstakere i Norge er dekket av yrkesskadeforsikring dersom de skader seg eller blir påført yrkessykdom mens de er på jobb. 

- Dette fordi alle arbeidsgivere er forpliktet til å tegne yrkesskadeforsikring for sine ansatte ifølge yrkesskadeforsikringsloven, sier Bärnholdt. 

Vanlige arbeidstakere er normalt dekket gjennom sin arbeidsgiver, men selvstendig næringsdrivende og frilansere må tegne slik yrkesskadeforsikring selv. For å kunne tegne yrkesskadeforsikring for seg selv må selvstendig næringsdrivende først tegne frivillig trygd hos NAV.  

- Yrkesskadeforsikringen dekker økonomiske tap som den skadde er blitt påført ved yrkesskade eller yrkessykdom, og kommer i tillegg til folketrygdens ytelser ved yrkesskade, sier han.

Arbeidsgiver har opplysninger om hvilket forsikringsselskap du skal henvende deg til om du er skadet eller blitt syk i ditt arbeid. 

Staten og enkelte kommuner/fylkeskommuner er selvassurandører. Det betyr at erstatningen i disse tilfellene kreves direkte fra arbeidsgiveren. 

Hva er en arbeidsulykke

- Begrepet arbeidsulykke har eksistert siden den første norske lov om ulykkesforsikring kom i 1894. Hva som regnes som en arbeidsulykke følger i dag av folketrygdloven, og er definert som en plutselig eller uventet ytre hending som finner sted i arbeidet, forklarer erstatningsadvokaten. 

Som arbeidsulykke regnes også en konkret tidsbegrenset ytre hendelse som medfører en påkjenning eller belastning som er usedvanlig i forhold til det som er normalt i vedkommende arbeid

- Det er et vilkår at arbeidsulykken har skjedd eller den skadelige påvirkning har funnet sted mens du er i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden, påpeker yrkesskade-advokaten. 

Persongruppene dette gjelder følger av folketrygdloven paragraf 13-6 til 13-13. 

Yrkesskade og yrkessykdom

- Med yrkesskade menes personskade, sykdom eller dødsfall som følge av en arbeidsulykke, og for at skaden skal kunne godkjennes som yrkesskade må den skje ved en kort tidsbegrenset ytre hendelse som medfører en påkjenning eller belastning som er usedvanlig i forhold til det som er normalt i ditt arbeid. Yrkesskader kan være av både fysisk og psykisk karakter, forklarer han.

En skade kan også godkjennes som yrkessykdom, hvis den er en følge av skadelig påvirkning fra arbeidsmiljøet, og er en av sykdommene som er nevnt i forskrift om yrkessykdommer, såkalte «listesykdommer».

Etter yrkesskadeforsikringlovens paragraf 11b kan også andre sykdommer enn de som fremkommer i listene gi erstatning dersom disse skyldes påvirkning av skadelige stoffer eller arbeidsprosesser. Dette betyr at tilfeller som det er rimelig at godkjennes som yrkessykdom, men som ikke står på listen, likevel kan aksepteres.

Må sende skademelding til NAV

Arbeidsgiveren din har en plikt til å sende skademelding til NAV så snart som mulig, men dersom dette ikke har blitt gjort, kan du melde skaden eller sykdommen selv. 

Du finner relevante skademeldingsskjemaer fra NAV her. 

- Arbeidsgiveren skal på skademeldingen til folketrygden opplyse hvilket forsikringsselskap bedriften har tegnet forsikring i etter lov om yrkesskadeforsikring, sier advokat Bärnholdt.

Henrik W. Bärnholdt
ERSTATNINGSADVOKAT: Bärnholdt er advokat i Advokatfirmaet Helland Ingebrigtsen, og ekspert på personskadesaker og erstatningsrett. Foto: advhi.no

En yrkesskade må meldes senest innen ett år etter at arbeidsulykken skjedde. En yrkessykdom må meldes innen ett år etter at du ble klar over årsaken til sykdommen. NAV kan i visse tilfeller gjøre unntak fra meldefristen. Det må da være klart at forholdet er en yrkesskade, eller det må være særlige grunner til at skademelding ikke er sendt innen fristen.

Ved dødsulykker og alvorlige personskader har arbeidsgiver også plikt til å varsle Arbeidstilsynet.

Dette kan du kreve i erstatning

Hovedregelen er at du skal ha erstattet ditt økonomiske tap som følge av personskaden. 

- Erstatningen kommer i tillegg til ytelsene du får fra NAV eller kommunen, slik at de statlige og kommunale ytelsene og erstatningen fra forsikringsselskapet i prinsippet, til sammen, skal dekke ditt samlede tap, sier han. 

Det grunnleggende prinsippet er at du skal ha «full erstatning» for dine utgifter og ditt tap, men uttrykket «full erstatning» er i erstatningsrettslig sammenheng ikke et økonomisk begrep, men et juridisk. 

Under yrkesskadeforsikringen kan du ha krav på følgende typer erstatning:

  • Ménerstatning avhengig av individuelt fastsatt medisinsk invaliditetsgrad 
  • Dekning av påløpte og fremtidige skaderelaterte utgifter
  • Erstatning for lidt inntektstap og tapt evne til arbeid i hjemmet
  • Fremtidig inntektstap (grunnerstatning)
  • Tap av forsørger 

Dersom du er ansatt i stat eller kommune kan du velge om du vil benytte erstatningsmuligheten i yrkesskadeforsikringsloven eller erstatning under Hovedtariffavtalen (HTA).

Les også: Yrkesskadedekning under Hovedtariffavtalene 

Les mer om yrkesskader her. 

Du har krav på å få dekket advokatbistand

I møte med forsikringsselskapet vil det ofte oppstå kompliserte vurderinger knyttet til årsakssammenheng og medisinske spørsmål. 

- Vi møter også ofte vanskelige bevisvurderinger knyttet til erstatningsutmålingen. I tillegg er selve utmålingen av erstatningskravet krevende, sier advokaten.

Det vil være behov for medisinsk undersøkelse og utarbeidelse av spesialisterklæring.

- Valget av medisinsk spesialist vil ofte være konfliktfylt og avgjørende for utfallet av erstatningssaken. 

- Det er liten tvil om at de som opplever skader i bygg- og anleggsbransjen står overfor mange utfordringer når skaden er et faktum, og de fleste vil ha behov for kvalifisert advokatbistand for å få den erstatningen de har krav på. 

- Da er det viktig å være klar over at yrkesskadeforsikringsselskapet plikter å dekke skadelidtes advokatutgifter i disse sakene, avslutter advokat Henrik W. Bärnholdt.