Ny konto
NAV og trygderett:

Du kan ha krav på stønad fra NAV ved fordyret kosthold

Om du har en lidelse som medfører et fordyret kosthold, som matvareallergi eller -intoleranse, kan du ha rett på grunnstønad fra NAV.

MÅ DOKUMENTERES: - I saker som gjelder matvareintoleranse/allergi, er det et absolutt vilkår at diagnosen er satt ved spesialavdeling/poliklinikk eller av praktiserende spesialist med allergologisk kompetanse, forteller advokat Tonje Giertsen til dinerstatning.no. Foto: Shutterstock.com.

Publisert av
Avatar
Henrik Ottersen
26.07.2016
Kategori
Trygdesaker
Emner
NAV Tonje Giertsen

De siste årene har det blitt stadig større fokus på matens betydning for helsen, og forskjellige dietter for behandling av ulike helseplager dukker stadig opp.

Det finnes også en del kjente sykdommer, som for eksempel Morbus Crohn (Crohns sykdom), som gjør det nødvendig med dietter som ofte er relativt kostbare.

– Dersom du har en lidelse som medfører et fordyret kosthold, kan du ha rett på grunnstønad fra NAV, sier advokat Tonje Giertsen til dinerstatning.no.

Tonje Giertsen er advokat i Advokatfirmaet Helland Ingebrigtsen, og er ekspert på erstatningsrett og trygderett.

Krever diagnostisering

I alle saker som gjelder krav om refusjon av utgifter som følge av fordyret kosthold på grunn av helseplager, er det et absolutt krav at det er fastsatt en diagnose av medisinsk spesialist med relevant spesialitet.

– I saker som gjelder matvareintoleranse/allergi, er det et absolutt vilkår at diagnosen er satt ved spesialavdeling/poliklinikk eller av praktiserende spesialist med allergologisk kompetanse. Legeerklæring til NAV må ikke nødvendigvis utarbeides av spesialist, men det må fremkomme hvor diagnosen er stilt dersom det er en allmennpraktiserende lege som skriver erklæringen, forteller advokat Tonje Giertsen.

Saker som gjelder matvareallergi- og intoleranse vil alltid bli forelagt for rådgivende lege hos NAV på grunn av de kompliserte medisinske uttalelsene. Rådgivende lege vil så ta stilling til om diagnostiseringen er foretatt på foreskreven måte, og om det følgelig foreligger en «godkjent» diagnose.

I NAVs rundskriv om grunnstønad er det gitt retningslinjer/oversikt over:

  • hvilke lidelser som gir rett til grunnstønad. 
  • hvilken dokumentasjon som kreves.
  • om grunnstønaden skal fastsettes individuelt eller gis etter fast sats. 
  • samt om grunnstønad skal gis livet ut eller om den skal revurderes etter et gitt antall år.
  • Følgende lidelser finner du informasjon om i rundskrivet:
  • Matvareallergi og matvareintoleranse.
  • Laktoseintoleranse.
  • Kumelkallergi (melkeproteinallergi).
  • Cystisk fibrose.
  • Medfødte stoffskiftesykdommer som behandles med proteinreduserte dietter.
  • Cøliaki. 
  • Hveteallergi.
  • Non-cøliaki glutenintoleranse. 
  • Familiær hyperkolesterolemi.
  • Epilepsi og ketogen diett.

Nødvendige utgifter til diett

For å ha rett til grunnstønad for ekstrautgifter knyttet til fordyret kosthold, må utgiftene være nødvendige.

EKSPERT: Tonje Giertsen er advokat i Advokatfirmaet Helland Ingebrigtsen, og ekspert på erstatningsrett og trygderett. Foto: advhi.no.

– Ved vurdering av hvilke ekstrautgifter som er nødvendige legges det avgjørende vekt på om dietten er vitenskapelig dokumentert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis, slik at den faktisk avhjelper den aktuelle lidelsen. Det er tilstrekkelig med alminnelig sannsynlighetsovervekt for at dette kan legges til grunn, sier Tonje Giertsen.

Om det er vanskelig å fastslå om dietten er alminnelig anerkjent i medisinsk praksis, må det foretas en vurdering der alvorlighetsgraden av aktuelle sykdom og risikoen for komplikasjoner som svekker ernæringen vurderes sammen med sannsynligheten for at dietten lindrer plagene.

En slik vurdering skal basere seg på en uttalelse fra spesialavdeling/poliklinikk eller praktiserende spesialist med allergologisk kompetanse.

Ekstrautgifter og stønadssats

Utgangspunktet er at stønaden skal dekke de ekstrautgiftene du har som følge av dietten. Ekstrautgiftene må dokumenteres, og det vil bli foretatt en individuell vurdering av hvilken stønadssats du har krav på.

– Enkelte medisinske diagnoser gir uten individuell prøving rett til en direkte plassert sats. Dette fordi alle som har denne medisinske diagnosen anses å ha like høye ekstrautgifter, og utgiftene med dette anses som tilstrekkelig dokumentert, forteller advokat Tonje Giertsen.

For eksempel gir cøliaki og cystisk fibrose rett til grunnstønad etter fastsatt sats uten nærmere dokumentasjon. Cøliaki gir eksempelvis rett til sats 4, som utgjør 23.724 kroner i året.

Ved vurderingen av hvilke ekstrautgifter du anses å ha som følge av dietten, tas det utgangspunkt i hvilke matutgifter du ville hatt dersom du var frisk.

– Dersom det er vanskelig å dokumentere hvilke matutgifter du ville hatt som frisk, tar NAV utgangspunkt i SIFOs referansebudsjett som viser hva gjennomsnittet av befolkning har i utgifter til kosthold, opplyser Giertsen.

For personer som faller inn under retningslinjene for personer med cystisk fibrose, fenylketonuri, eller cøliaki, er det ikke nødvendig med dokumentasjon av ekstrautgiftene.

Her finner du ytterligere informasjon om grunnstønad:

Les også: Her er stønadene du har krav på ved varig sykdom