NAV: Advokat Tonje Giertsen i Advokatfirmaet Helland Ingebrigtsen er ekspert på erstatningsrett og trygderett.

Jeg mener at Pasientskadenemnda bortforklarer sin håndtering av Brunsell-saken

Advokat Tonje Giertsen skriver i denne kommentaren at hun reagerer på Pasientskadenemndas behandling av Vibeke Brunsell.

Tonje Giertsen

Kommentar

Tonje Giertsen
Advokat i Advokatfirmaet Helland Ingebrigtsen

Telefon: +47 67 23 46 90
E-post: tg@advhi.no

dinerstatning.no omtalte nylig saken om min klient Vibeke Brunsell, som måtte kjempe i åtte år mot Norsk Pasientskadeerstatning og Pasientskadenemnda for å få erstatning.

Saken kan du lese her: - For meg er det en seier å være mamma

I artikkelen svarer direktør Rose-Marie Christiansen i Pasientskadenemnda følgende: 

«Generelt vil jeg si at vi i Pasientskadenemnda er opptatt av at pasientene skal få den erstatningen de har krav på. Noen ganger kommer det nye opplysninger underveis i saksgangen, og da må vi se på saken på nytt. Det gjorde vi i denne saken, og dette er bakgrunnen for at en tilleggserstatning er utbetalt ».

Jeg reagerer på Christiansens utsagn av flere grunner; 

Pasientskadenemnda anket saken til Lagmannsretten angivelig fordi nemnda mente saken var av prinsipiell karakter. Dette til tross for at dommen var velbegrunnet, den rettsoppnevnte sakkyndige var klar i sin konklusjon, og tingretten på bakgrunn av erklæringen og den rettsoppnevntes forklaring i retten hadde tilkjent ytterligere erstatning. 

Som følge av Pasientskadenemndas anke pågikk denne saken i ytterligere et og et halvt år, før Pasientskadenemnda kort tid før saken skulle behandles i Lagmannsretten kom med et forlikstilbud. 

I denne perioden hadde det ikke tilkommet opplysninger i saken som på noen måte endret den i Brunsells favør, slik man kan få inntrykk av at Christiansen mener. Tvert imot, Pasientskadenemnda innhentet ensidig en spesialisterklæring fra en omstridt medisinsk spesialist som ikke uventet kom til manglende årsakssammenheng. 

Til tross for dette valgte Pasientskadenemnda å komme med et forlikstilbud, og man kan spørre seg hvor viktig og prinsipiell denne saken da egentlig var for Pasientskadenemnda? 

Det er også betimelig å stille spørsmål ved om Pasientskadenemnda kun hadde anket saken av taktiske grunner med tanke på å forlike den senere, for å slippe å ha en rettskraftig dom mot seg. 

Som følge av at saken hadde versert i ytterligere halvannet år hadde det påløpt nye advokatutgifter. I sitt forlikstilbud ville imidlertid ikke Pasientskadenemnda dekke disse advokatutgiftene, til tross for at det var Pasientskadenemnda som hadde anket saken og som fremsatte forlikstilbudet. 

Dette medførte at Brunsell selv måtte dekke advokatutgiftene i ankeomgangen, og da av tilleggserstatningen hun fikk utbetalt. 

Brunsells tilleggserstatning ble altså redusert fordi Pasientskadenemnda nektet å betale for det advokatarbeidet de selv hadde påført Brunsell ved å anke saken. 

Er det slik Pasientskadenemnda ønsker å opptre?