VANSKELIG BESKJED: I juni 2011 fikk jeg beskjeden jeg fryktet: Jeg hadde prostatakreft. Det var en merkelig og surrealistisk beskjed å få, sier Terje Sørensen. Nå kjemper han for yrkesskadeerstatning. Foto: Erik M. Sundt.
VANSKELIG BESKJED: I juni 2011 fikk jeg beskjeden jeg fryktet: Jeg hadde prostatakreft. Det var en merkelig og surrealistisk beskjed å få, sier Terje Sørensen. Nå kjemper han for yrkesskadeerstatning. Foto: Erik M. Sundt.

Yrkesskade og erstatning:
– Jobben som brannmann ga meg kreft

I 2011 fikk Terje Sørensen fra Nittedal påvist prostatakreft. Brannmannen mener diagnosen skyldes helseskadelig brannrøyk, og kjemper nå for yrkesskadeerstatning.

  • Terje fikk prostatakreft etter 25 år som røykdykker
  • Studier viser at en av fire brannmenn får kreft
  • Blir ikke trodd - får ikke yrkesskadeerstatning 

Intense flammer som sprer seg i voldsom hastighet. Giftig og sur røyk som velter opp i store mengder fra brannen. Midt inne i dette infernoet har Terje Sørensen (55) hatt sin arbeidsplass som røykdykker i Nittedal brannvesen siden 1987.

– Det var både actionfylt, tøft og givende å dykke inn i en brann. Vi brannmenn løper inn, for å redde liv og verdier, der andre løper ut. Dette er jobben vår. Hadde jeg visst hvilke helseskadelige konsekvenser det ville få, hadde jeg selvfølgelig spurt meg selv: ”Er det verdt det”, sier den erfarne brannmannen til dinerstatning.no.

Våre klienter har fått mer enn én milliard i erstatning siden 1992. Ta kontakt for gratis samtale her.

Fikk beskjeden han fryktet

I 2010 fikk én av Terjes kolleger tarmkreft og døde. Terje bestemte seg da for å besøke fastlegen for en sjekk. Da viste prøvesvarene unormalt høye verdier for prostatakreft, men legen beroliget ham med at dette ikke var noe farlig. Han fortsatte å komme til kontroll for jevnlige prøver. I mars 2011 hadde verdiene økt ytterligere, og Terje satte foten ned. Noe måtte gjøres.

– Jeg ble da sendt til Ahus for biopsi. I juni 2011 fikk jeg beskjeden jeg fryktet: Jeg hadde prostatakreft. Det var en merkelig og surrealistisk beskjed å få. Jeg skjønte ingenting, og burde nok ikke kjørt hjem fra sykehuset alene den dagen. Da var jeg ganske skjelven, sier Sørensen.

Ifølge Kreftregisterets undersøkelse av 2579 brannkonstabler fra 1961 til 2005, utviklet hver fjerde kreft. Forekomsten er 20 prosent høyere enn ellers i befolkningen.

Nordiske og internasjonale studier av brannfolk viser at røykdykkere har to til tre ganger større hyppighet av enkelte kreftformer, spesielt prostatakreft i ung alder, enn befolkningen for øvrig. Brannmenn med ti års fartstid har gjennomsnittlig dobbelt så høy risiko for å bli rammet av prostatakreft som befolkningen ellers.

Store og plagsomme bivirkninger

På grunn av Terjes unge alder mente legene det beste alternativet var robotkirurgi ved Radiumhospitalet. I oktober 2011 la han seg på operasjonsbordet.

– De trodde de hadde klart å fjerne alt. Men det viste seg å ikke være tilfellet. Kreften var der fortsatt, sier 55-åringen. 

Tidlig i 2013 måtte han derfor gjennom tilsammen 35 strålebehandlinger. Disse behandlingene ga ham store og svært plagsomme bivirkninger.

Plagene tærte også på samboerskapet, som endte i brudd. Han fikk etterhvert innvilget operasjon for å begrense problemene, men denne hadde likevel svært begrenset effekt. 

Tidligere var han også svært godt trent og i god form. Dette klarer han ikke lenger å følge opp.

– Det er ingen tvil om at bivirkningene er svært plagsomme, og har blitt et problem som hemmer meg, særlig sosialt i hverdagen.

Kjemper for yrkesskadeerstatning 

I dag jobber Terje på forebyggende avdeling som branninspektør ved Nedre Romerike Brann- og Redningsvesen. 

– Vi visste at røyken var farlig for luftveiene, og jeg var alltid nøye med å bruke maske. Men at de farlige stoffene kunne trenge inn gjennom huden visste vi ikke. Det var ikke før på 90-tallet vi fikk skikkelige røykdykkerklær, og vasken av disse var mer tilfeldig og sporadisk. Men det er for sent å gjøre noe med det nå, sier Sørensen. 

Brannbilde
BRANNMENN MED KREFT: Ifølge Kreftregisterets undersøkelse av 2579 brannkonstabler fra 1961 til 2005, utviklet hver fjerde kreft. Forekomsten er 20 prosent høyere enn ellers i befolkningen. Illustrasjonsfoto: Shutterstock.com

Han har fått avslag på yrkesskadeerstatning fra NAV. For selv om mange brannkonstabler rammes av kreft, har nesten ingen fått yrkesskadeerstatning ennå, ifølge organisasjonen Brannmenn mot kreft.

– Jeg gjør ikke dette for min egen del eller for penger, men for at det skal bli akseptert at dette er en skade påført i yrket. Myndighetene må innse at det må iverksettes tiltak, rutiner og retningslinjer for å forebygge dette, sier Sørensen. 

Sammen med Fagforbundets advokater jobber han fortsatt for å vinne frem med erstatningssaken. Men han innrømmer at det er tungt og vanskelig.

– Jeg må nærmest bevise brann for brann jeg har vært i, og hvilken som ga meg prostatakreft. Men det er jo ikke slik det fungerer. Det er jo eksponeringen over mange år som er årsaken. Uten advokathjelp hadde jeg vært sjanseløs. Men nå har jeg begynt, og nå skal jeg kjempe til siste slutt, sier Sørensen.

Kjemper for brannmenn med kreft 

Brannmenn Mot Kreft ble etablert i 2011, og er en forening for norske brannfolk som aktivt jobber for å begrense kreftrisikoen i brannyrket, og for at de brannfolk som utvikler yrkesrelatert kreft skal få aksept for dette og ivaretas på en rettferdig og riktig måte.

– Samfunnet må ta ansvar for å sikre at brannfolk som får diagnostisert kreft som et resultat av eksponering i yrkesutøvelsen, får yrkesskadeerstatning, sier brannmann og leder i Brannmenn Mot Kreft Tommy Kristoffersen. 

Han forklarer at kreftfremkallende kjemikalier i brannrøyken ikke er til å unngå, men man kan redusere skadevirkningene.

– Dersom en brannmann eller kvinne utvikler kreft som følge av yrket, står vedkommende med dagens lovgivning ovenfor en umulig bevisbyrde for å kunne bevise at det er arbeidet som er årsaken. Dette er saken til Terje Sørensen et godt eksempel på, sier Kristoffersen.  

Ved hjelp av kronerulling har norske brannkonstabler og fagforeningene deres samlet inn én million kroner for å forske på årsakene til kreft i yrket. 

Utredning og forebygging

– Mange mennesker utsettes daglig for potensielt kreftfremkallende stoffer i sitt arbeid. Vi har ingen mulighet for å overskue konsekvensene av dette i dag, og innrettingen av arbeidsmiljøet bør derfor i langt større grad gjøres etter et ”føre var”-prinsipp, enn det som har vært tilfellet tidligere, sier advokat Svein Sjøgren til dinerstatning.no.

 

Svein Sjøgren
ERSTATNINGSADVOKAT: Svein Sjøgren er advokat i Advokatfirmaet Helland Ingebrigtsen, og ekspert på erstatningsrett og forsikringsrett. Foto: Advokatfirmaet Helland Ingebrigtsen.

Sjøgren er advokat i Advokatfirmaet Helland Ingebrigtsen, som er spesialister på erstatningsrett.

– Det bør gjøres en økt innsats for å identifisere utsatte yrkesgrupper, og lage forebyggingsprogrammer rettet mot hvordan arbeidsplassen er innrettet og arbeidet utføres, sier Sjøgren.

Han forklarer at det alltid vil være en «treghet» og forsinkelse i systemet for å påvise sammenhengen mellom yrkesrelatert påvirkning og sykdommer.

– For det føreste kan det ta lang tid før man blir oppmerksom på at en yrkesgruppe er overrepresentert i forhold til en enkelt sykdomsgruppe, som for eksempel kreft i dette tilfellet. Videre er hovedkilden til medisinsk kunnskap om arbeidsrelatert sykelighet, studier av henholdsvis eksponerte og ueksponerte grupper av befolkningen. Slik studier tar nødvendigvis lang tid før man har et tallmateriale med statistisk validitet, sier Sjøgren.

– Når det gjelder brannmennene, så er det kanskje på tide at disse sakene bringes inn i rettssystemet, avslutter advokaten.

Les mer om yrkesskader her.