SKEPTISK: Per Oretorp i Personskadeforbundet LTN mener det ville blitt ramaskrik hvis forsikringsselskapene hadde fått lov til å utarbeide en invaliditetstabell for bruk ved trafikkskader. Foto: Personskadeforbundet.
SKEPTISK: Per Oretorp i Personskadeforbundet LTN mener det ville blitt ramaskrik hvis forsikringsselskapene hadde fått lov til å utarbeide en invaliditetstabell for bruk ved trafikkskader. Foto: Personskadeforbundet.

Trafikkskade og erstatning:
Mener skadde barn ikke får riktig erstatning fordi regjeringen somler 

For to år siden vedtok Stortinget en endring i skadeserstatningsloven som gir barn rett til erstatning på lik linje med voksne. Siden har ingenting skjedd. Det provoserer Per Oretorp i Personskadeforbundet LTN.

Det er desember 2015. I et intervju med dinerstatning.no jubler assisterende generalsekretær Per Oretorp i Personskadeforbundet LTN. Han forteller at regjeringen foreslår å endre skadeserstatningsloven slik at barn under 16 år får tilnærmet lik rett til erstatning som voksne. 

Lovendringen blir vedtatt av Stortinget. 23 års arbeid er endelig kronet med seier. 

- Dette har vært en lang og hard kamp for rettferdighet. En endring av barneerstatningslovgivningen har vært en av våre viktigste kampsaker i over to tiår, fortalte Per Oretorp til dinerstatning.no.

To år senere. I desember 2017. I en flammende kronikk på Personskadeforbundets hjemmeside, tar Per Oretorp et voldsomt oppgjør med regjeringen. 

- Regjeringen bryter mot folkeviljen, og lar livsvarig skadde barn ta regningen, tordner han. 

- Så hva var det egentlig som skjedde?

- Det lurer vi også på. Vi har ikke hørt et pip. Det er frustrerende at vi ikke får noe svar fra regjeringen. Vi i Personskadeforbundet LTN har henvendt oss ikke bare til justisdepartementets lovavdeling, men også direkte til både forrige justisminister Anders Anundsen og nåværende justisminister Per-Willy Amundsen, men vi får ingen forklaring på hvorfor loven ikke gis ikrafttredelse, sier Per Oretorp til dinerstatning.no.

Dette bør du vite hvis du blir skadet i trafikken - oppslag
TRAFIKKULYKKE: I dag er lovgivningen slik at barn som får varige skader og nedsatt ervervsevne etter å ha blitt utsatt for vold, trafikkulykker og pasientskader før fylte 16 år, ikke får personskadeerstatning i tråd med prinsippet om «full erstatning». Illustrasjonsfoto: Shutterstock.

- Hva er din teori om hvorfor loven ikke trer i kraft? 

- Jeg klarer ikke å finne noen rimelig forklaring. Den eneste forklaringen jeg ser på som plausibel er at regjeringen ikke makter å finne rom for en årlig ekstrautgift på kanskje 100 millioner kroner på statsbudsjettet, sier Oretorp.

Mener barn har blitt systematisk diskriminert

Han beskriver endringen av skadeserstatningsloven som «ekstremt viktig». I dag er lovgivningen slik at barn som får varige skader og nedsatt ervervsevne etter å ha blitt utsatt for vold, trafikkulykker og pasientskader før fylte 16 år, ikke får personskadeerstatning i tråd med prinsippet om «full erstatning».

- Etter vår oppfatning har barn blitt systematisk diskriminert av staten i mer enn 25 år, sier Per Oretorp. 

Et barn som for eksempel blir 50 prosent varig medisinsk invalid i dag, blir i erstatningsutmålingen ansett som 50 prosent ervervsmessig ufør. 

- Dette stemmer ikke med virkeligheten. Barn som får en mild eller moderat hjerneskade får ofte en varig medisinsk invaliditet et sted mellom 20 og 50 prosent, men skaden gjør at barnet ikke klarer å gjennomføre skolegang eller høyere utdanning. Da ender de som regel opp som 100 prosent unge uføre, sier han.

- Barna har altså mistet hele sin ervervsevne, men får kun en erstatning som tar utgangspunkt at de skal kunne jobbe 50 prosent eller mer. Det er ikke riktig, slår Oretorp fast.

Har kjempet for lovendring siden 1992

Personskadeforbundet LTN gjorde departementet oppmerksom på det urimelige forholdet allerede i 1992, uten at noe har skjedd. Siden den gang har forbundet jobbet utrettelig for at også barn skal ha rett til rettferdig erstatning på lik linje med personer over 16 år.

Oretorp forteller at en samlet bransje har vært kritiske til hvordan lovgivingen slår ut for barn under 16 år, og at interesseorganisasjoner, advokater men også forsikringsselskaper har gjort myndighetene oppmerksomme på dette over lang tid. 

- Det var aldri lovgivers mening at barn ikke skulle få «full erstatning». Vår første henvendelse til justisdepartementet ble sendt gjennom Barneombudet allerede i februar 1992. Da startet en kamp som vi aldri i vår villeste fantasi trodde ville ta så lang tid.

- Hvorfor er dere misfornøyde med regjeringens arbeid i denne saken? 

- Etter at Stortinget vedtok loven 18. desember 2015, så har det ikke skjedd noe - selv om regjeringen vet hvilke urimelige konsekvenser loven har for skadde barn. Stortinget har for lengst vedtatt loven, men regjeringen har altså ikke fulgt opp Stortingets beslutning. Det er rett og slett veldig frustrerende.  

- Kan regjeringen la være å følge opp Stortingets vedtak på denne måten? 

- Ja, det er tydelig. Det finnes ingen lovhjemmel som setter grenser for hvor lang tid regjeringen skal bruke på å følge opp Stortings vedtak. Men i dette tilfellet mener jeg det er ubegripelig og dypt urettferdig at regjeringen nedprioriterer hensynet til barn som har blitt skadet for livet. 

- Hva gjør dere videre nå?

- Jeg begynner å gå tom for idéer. Nå venter vi fortsatt på svar på et brev som vi sendte til justisministeren i august, som vi aldri har fått svar på, og som vi purret på i november. Mer kan vi ikke gjøre akkurat nå, sier Oretorp. 

Fikk svar fra justisdepartementet

Etter at dinerstatning.no kontaktet justisdepartementet for en kommentar i saken rett før jul, mottok Per Oretorp et brev fra departementet med beskjed om at de jobber aktivt med å få på plass ikrafttredelsestidpunktet. 

Videre inviterer justisminister Per-Willy Amundsen Oretorp til møte om saken sammen med sin statssekretær Vidar Brein-Karlsen. Datoen for dette møtet er foreløpig ikke fastsatt.

Det har imidlertid ikke lyktes dinerstatning.no å få en kommentar fra justisdepartementet om saken.