ALVORLIG: 24 prosent av meldingene Arbeidstilsynet mottok om yrkessykdom kom fra næringen «industri» og 23 prosent fra «bygge- og anleggsvirksomhet. Illustrasjonsfoto: iStock.
ALVORLIG: 24 prosent av meldingene Arbeidstilsynet mottok om yrkessykdom kom fra næringen «industri» og 23 prosent fra «bygge- og anleggsvirksomhet. Illustrasjonsfoto: iStock.

Yrkessykdom og erstatning:
Nedgang i antallet yrkessykdommer i fjor

Arbeidstilsynet mottok 1816 meldinger fra leger om arbeidsrelatert sykdom i 2018. Dette er en nedgang fra tidligere år.

I 2017 og 2016 ble det registrert henholdsvis 2203 og 2350 meldinger. Det opplyser Arbeidstilsynet i en pressemelding.

Alle leger skal melde fra til Arbeidstilsynet på eget meldeskjema (AT-0154b/c) om all sykdom som kan skyldes forhold ved arbeidet til pasienten. Meldingene samles og systematiseres i et register hos Direktoratet for arbeidstilsynet.

Næringer og yrker med flest meldinger

Arbeidstilsynet har gjennomgått alle meldingene fra 2018 og ser at de fleste meldingene gjaldt forhold i to bransjer:

– Nær halvparten av alle meldingene vi mottok gjaldt forhold i industrien og i bygg og anlegg, sier overlege Tonje Strømholm i Direktoratet for arbeidstilsynet.

24 prosent av meldingene Arbeidstilsynet mottok kom fra næringen «industri» og 23 prosent fra «bygge- og anleggsvirksomhet. Deretter fulgte næringene «offentlig administrasjon og forsvar, og trygdeordninger underlagt offentlig forvaltning» (9 prosent), «varehandel, reparasjon av motorvogner» (7 prosent) og «helse- og sosialtjenester» (6 prosent).

Les mer: Statistikk - meldinger om arbeidsrelaterte sykdommer

Les mer: Alt om erstatning ved yrkessykdom

I de fire første næringene gjaldt nær halvparten støyskader, mens det i næringen «helse og sosialtjenester» meldes mest om psykiske lidelser.

Hyppigst meldte yrkesgrupper var:

  • «håndverkere» (38 prosent)
  • «prosess- og maskinoperatører, transportarbeidere mv» (16 prosent)
  • «akademiske yrker» (12 prosent)
  • «høyskoleyrker» (10 prosent)
  • «salg- og serviceyrker» (9 prosent)

Diagnoser i meldingene

– Selv om støyskader fortsatt er den diagnosen legene melder mest, så ser vi en nedgang i antall meldte støyskader siden 2015. Fra å utgjøre 60–70 prosent av meldingene, ligger støyskadene nå på 47 prosent, sier Strømholm.

Andre diagnoser som ofte ble meldt i 2018 gjaldt sykdommer i ånderettssystemet (13 %), muskel- og skjelettlidelser (8 %), hudsykdommer (7 %), psykiske lidelser (5 %) og svulster (4 %).

– Ser vi bort fra støyskader har antallet for de andre diagnosene holdt seg stabil sammenliknet med tidligere år, sier Strømholm.

Nedgang i antall meldinger

Arbeidstilsynet mottok totalt 1816 meldinger fra leger om arbeidsrelatert sykdom i 2018. Dette er en nedgang fra tidligere år. I 2017 og 2016 ble det registrert henholdsvis 2203 og 2350 meldinger. Nedgangen gjelder først og fremst antallet støyskader, for de andre diagnosene har antallet holdt seg stabilt.

– Generelt vet vi at det er stor underrapportering av meldinger om arbeidsrelatert sykdom, sier Strømholm.

Hun legger til:

– Vi ønsker at flere leger skal bruke denne ordningen for å melde fra til oss. De er nøkkelpersoner som sitter på kunnskap som er viktig for Arbeidstilsynets forebyggende arbeid.

Med bakgrunn i både sammenstillinger av flere meldinger og i enkeltmeldinger kan Arbeidstilsynet gjennomføre tilsyn for å fjerne årsaker til arbeidsrelatert sykdom.

– Én melding kan dermed bidra til å forebygge sykdom for kolleger og andre med samme arbeidssituasjon, sier Strømholm.

Kjønnsforskjeller i meldingene

De fleste meldingene (76 prosent) om arbeidsrelatert sykdom gjaldt menn. Dette har trolig sammenheng med at støyskader og støyeksponering er mer hyppig forekommende i næringer med overvekt av menn.

Det var også forskjell mellom kjønnene når det gjaldt hvilke næringer de jobbet i og hvilken diagnose som ble meldt. Hos menn var de hyppigst meldte næringene og diagnosene lik fordelingen av meldinger totalt sett. Når det gjelder kvinner var det næringene «helse- og sosialtjenester», «industri» og «offentlig administrasjon og forsvar, og trygdeordninger underlagt offentlig forvaltning» som ble hyppigst meldt.

– Hos kvinner var «sykdommer i hud og underhud» hyppigst meldte diagnosekategori. Dernest «symptomer, tegn, unormale kliniske funn og laboratoriefunn» og «psykiske lidelser og adferdsforstyrrelser».

Topp tre yrker hos kvinner var «akademiske yrker», «salgs- og serviceyrker» og «høyskoleyrker», mens det hos menn var «håndverkere», «prosess- og maskinoperatører, transportarbeidere mv.» og «høyskoleyrker».

Bedriftsleger meldte mest

Hele sekstifire prosent av meldingene Arbeidstilsynet mottok i 2018 ble sendt inn av bedriftsleger. Sykehuslegene sendte inn 19 prosent av meldingene, mens 9 prosent kom fra allmennleger.

– Bedriftslegene jobber tett på virksomheter og har god kjennskap til helseskadelig eksponering i virksomhetene. Det er nok årsaken til at bedriftsleger står for mange av meldingene, sier Strømholm.

– Vi ønsker at flere allmennleger melder oss ved mistanke om arbeidsrelatert sykdom. Førstelinjen er svært viktig for å fange opp helsebelastninger som skyldes forhold i arbeidsmiljøet til pasienten, avslutter hun.

Stor underrapportering

Arbeidstilsynet erfarer at det er underrapportering av arbeidsrelatert sykdom til Arbeidstilsynet. Til tross for meldeplikten i arbeidsmiljøloven § 5-3, er det i underkant av 5 prosent av landets leger som melder til Arbeidstilsynet.