FIKK ERSTATNING: I 13 av de 94 sakene fikk pårørende medhold for at erstatningssøkerne døde på grunn av feilmedisineringen. Illustrasjonsfoto: Shutterstock.
FIKK ERSTATNING: I 13 av de 94 sakene fikk pårørende medhold for at erstatningssøkerne døde på grunn av feilmedisineringen. Illustrasjonsfoto: Shutterstock.

Pasientskade og erstatning:
Nesten 100 ble feilbehandlet med blodfortynnende medikamenter

Norsk Pasientskadeerstatning har betalt 55 millioner kroner i erstatning etter feilmedisinering med blodfortynnende medikamenter. Utbetalingene er fordelt på 94 medholdsaker de siste ti årene.

Dette opplyser Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) i en pressemelding. Feilmedisineringen skyldtes primært følgende forhold:

  • Erstatningssøkerne fikk ikke blodfortynnende, eller fikk det for sent (50 prosent)
  • Doseringen var for høy eller for lav (25 prosent)
  • Medisinen ble gitt i for kort eller for lang tid (20 prosent)

De fleste sakene gjelder legemidlene Marevan, Klexane og Albyl-E. 

I 81 av de 94 medholdssakene var et sykehus ansvarlig for medisineringen, som regel i forbindelse med kirurgiske inngrep.

Alvorlige konsekvenser av feilmedisinering

Feilmedisineringen førte til hjerneslag, hjerteinfarkt og blodpropp i lungene eller beina/armene, ofte med varige lammelser. I 13 av de 94 sakene fikk pårørende medhold for at erstatningssøkerne døde på grunn av feilmedisineringen.

I alt 69 erstatningssøkere fikk avslag. Årsakene til avslagene var følgende:

  • NPE konkluderte med at det ikke hadde skjedd en svikt i behandlingen, fordi medisineringen var i tråd med medisinsk praksis (60 prosent)
  • NPE konkluderte med at det ikke var sammenheng mellom medisineringen og plagene til erstatningssøkeren (40 prosent)
Illustrasjonsfoto mann

Fikk erstatning etter bilulykke

En mann ble innlagt på sykehus med brudd i lårhalsen og hoften ute av ledd etter en trafikkulykke. Han ble liggende noen dager og fikk blodpropp i en lunge. Han søkte erstatning, da han mente at han skulle hatt blodfortynnende medisiner. 

Da mannen kom inn på sykehuset, viste røntgenundersøkelsene at han hadde brudd i lårbeinskulen og hoften ute av ledd. Kirurgene klarte å sette hoften på plass igjen og bruddet var i god stilling. Kirurgene vurderte at det ikke var nødvendig å operere, og mannen fikk heller ikke forebyggende blodpropphindrende middel (Klexane).

Mannen ble deretter liggende i sengen i fire dager. Han fikk da symptomer på at han hadde blodpropp i en lunge. Dette ble bekreftet med CT av lungearteriene. Det ble startet medisinering med det blodfortynnende middelet Xarelto.

Han fikk dette middelet i tre – fire måneder. Senere undersøkelser av hjertet har vist at han ikke fikk noe varig fysisk mén etter lungeblodproppen.

NPEs vurdering: En sakkyndig spesialist i ortopedisk kirurgi og en sakkyndig spesialist i indremedisin vurderte saken. NPE mente at selve bruddbehandlingen ble gjort etter god medisinsk praksis. Det var helt riktig å prøve med lukket behandling (ikke operasjon) av skaden i hoften. En slik skade som mannen hadde, krevde at han lå til sengs i flere dager.

NPE vurderte at hvis mannen hadde fått Klexane som forebyggende blodpropphindrende middel, ville han unngått denne komplikasjonen. Selv om han ikke hadde gjennomgått en åpen operasjon, var det vanlig rutine at blodpropphindrende middel ble gitt når pasienten ikke kunne beveges. At man unnlot å gi Klexane var derfor ikke etter god medisinsk praksis.

Mannen fikk derfor medhold, og erstatning.

Illustrasjonsfoto mann

Fikk ikke erstatning etter hjerteinfarkt

En mann søkte erstatning etter at han fikk hjerneinfarkt. Han mente det kunne vært unngått hvis han hadde fått behandling med blodfortynnende midler etter at han noen måneder før hadde fått atrieflimmer. 

Mannen ble innlagt på sykehus etter akutt hodepine, svimmelhet, kvalme og rask hjerterytme (atrieflimmer). EKG-undersøkelse viste at han hadde atrieflimmer som gikk over av seg selv etter at han ble medisinert med frekvensnedsettende medisiner (betablokker). 

Legene vurderte oppstart av forebyggende blodfortynnende medisinering (Klexane). Ettersom tilstanden gikk over av seg selv, mente de at det ikke var riktig å starte med dette.

Noen måneder senere fikk mannen akutt hjerneinfarkt (slag). Man antok at årsaken var blodproppdannelse på grunn av hjerteflimmer. Han fikk etter dette varige plager. Mannen hadde i mange år hatt kjent atrieflimmer og var periodevis behandlet med Marevan.

NPEs vurdering: En sakkyndig spesialist i hjertesykdommer vurderte saken. NPE mente at mannen fikk behandling i tråd med god medisinsk praksis da han ble innlagt på sykehus med atrieflimmer. Han gjennomgikk grundige undersøkelser og ble behandlet med betablokker. Etter det gikk anfallet over.

Det var riktig å ikke sette i gang videre behandling med blodfortynnende midler etter at anfallet var over. Legene gjorde en vurdering av den risikoen mannen hadde for blant annet hjerneblødning, hvis han ble satt på blodfortynnende. Han hadde ingen av risikofaktorene man vurderer i den sammenheng.

Mennesker med atrieflimmer har en økt risiko for å få hjerneinfarkt på grunn av blodpropper fra hjertet. I dette tilfellet vurderte man at risikoen for hjerneblødning på grunn av blodfortynnende behandling var større enn risikoen for hjerneslag på grunn av blodpropper i hjertet. NPE konkluderte med at mannen ikke hadde krav på erstatning.