DEKKES IKKE. Yrkesskaden dekkes ikke av rettshjelpsforsikring. – Alt hadde vært enklere om jeg ble skadet i trafikken, sier Raymond Svendsen. Foto: Glenn Thomas Nilsen.
DEKKES IKKE. Yrkesskaden dekkes ikke av rettshjelpsforsikring. – Alt hadde vært enklere om jeg ble skadet i trafikken, sier Raymond Svendsen. Foto: Glenn Thomas Nilsen.

Yrkesskade og erstatning:
Raymond fra Askim ble alvorlig skadet på jobb

Raymond Svendsen fra Askim ble ufør etter en alvorlig arbeidsulykke. Nå tør ikke 41-åringen å gå rettens vei mot Gjensidige Forsikring fordi rettshjelpsforsikringen hans ikke gjelder ved yrkesskade.

  • Ble arbeidsufør med ryggskade etter løft av trykktank på jobb
  • Gjensidige Forsikring mener det ikke er grunnlag for erstatning 
  • Ikke dekket av rettshjelpsforsikring siden det er yrkesskade
  • Ble tilbudt 100.000 kroner i erstatning

– Jeg følte meg tvunget til å godta et erstatningsoppgjør som er en «vits». En rettssak blir for stor økonomisk risiko, siden det ikke dekkes av noen rettshjelpsforsikring, sier Raymond Svendsen (41) til dinerstatning.no. 

Det er tirsdag 15. juli i 2008. Raymond Svendsen er servicetekniker på trykkluft for arbeidsgiveren Maskin K. Lund, og er ute på et oppdrag på Oslo Legevakt sammen med en kollega. Inne på et trangt og lite rom, uten plass og tilgang til løfteutstyr, er de i ferd med å bytte ut en gammel tusen liters trykklufttank som veier mellom 800 og 900 kilo. 

Våre klienter har fått mer enn én milliard i erstatning siden 1992. Ta kontakt for gratis samtale her.

Svendsen, kollegaen og to personer fra legevakten bistår for å vippe tanken ned fra oppreist stilling. Det holder på å gå galt: Én av mennene som løfter er i ferd med å havne i klem med beina mellom den tunge tanken og kompressoren. 

– Jeg måtte løfte veldig tungt og brått for å holde oppe tanken til kollegaen klarte å komme i sikkerhet. Hvis ikke hadde han mistet beina. Jeg sto bøyd og vridd med ryggen. Umiddelbart kjente jeg at noe var galt. Jeg hadde store ryggsmerter i korsryggen. Men som håndverker i mange år var jeg vant til en smell i en muskel, og tenkte det bare var en kraftig strekk, sier Raymond Svendsen.

Det viste seg og bli langt verre og mer alvorlig enn serviceteknikeren fra Askim kunne ane.

Fra egenmelding til uføretrygd

De neste tre dagene etter arbeidsuhellet tar Raymond Svendsen egenmelding og er borte fra jobb i håp om å bli bra. Påfølgende mandag prøver han å gå på jobb.

– Smertene var for store til at jeg klarte å jobbe – jeg måtte dra hjem igjen og ringte legen. To dager senere fikk jeg legetime. Legen mente det var muskulært, at jeg ville bli bedre og sendte meg hjem med smertestillende og 50 prosent sykemelding i syv uker, sier Svendsen.

Raymond Svendsen 2
MISFORNØYD MED GJENSIDIGE: «Du er god nok» står det skrevet i et hjerte på veggen hjemme i Askim. Men erstatningsoppgjøret fra Gjensidige Forsikring er ifølge Raymond alt annet enn godt nok. – Det er jo helt latterlig, og er bare som smuler å regne, sier han. Foto: Glenn Thomas Nilsen.

I februar 2009 godkjente NAV skaden som yrkesskade, og Raymond Svendsen fikk i 2012 innvilget 80 prosent uføretrygd. Nå nærmer saksbehandlingen seg slutten for at han blir 100 prosent arbeidsufør.

– Siden yrkesskaden oppsto i 2008 har jeg hatt utallige behandlinger og undersøkelser, hvor det viser seg å være en defekt nederst i korsryggen som gir meg enorme smerter. Jeg går på store mengder smertestillende, sliter med stråling og redusert føling i beina, kan ikke jobbe mer, sliter med å få sove, og føler jeg ikke kan ta vare på mine to små barn så godt som jeg burde. 

– Livskvaliteten er veldig redusert. Alt på grunn av et løft av en trykktank for åtte år siden, sier 41-åringen.

Er uenig med spesialist

Saken ble meldt til Gjensidige Forsikring nærmest umiddelbart, hvor arbeidsgiverens lovpålagte yrkesskadeforsikring var tegnet.  

I forbindelse med saksbehandlingen av erstatningsoppgjøret innhentet Gjensidige Forsikring en spesialisterklæring, der det ble vurdert at det var mindre enn 50 prosent sannsynlighet for årsakssammenheng mellom hendelsen i juli 2008, og Raymonds ryggplager.

– Vi mente at denne bygget på feil faktum, og innebar en for streng vurdering. Derfor innhentet vi en tilleggsvurdering i januar 2016, men spesialisten valgte å fastholde sin opprinnelige vurdering, sier Svendsens advokat Mona Næverdal til dinerstatning.no.

Mona Næverdal er Svendsens advokat, og jobber i Advokatfirmaet Helland Ingebrigtsen. Hun er ekspert på erstatningsrett og forsikringsrett.

– Gjensidige og deres spesialist hadde særlig fokus på at det ikke var nedskrevet at Raymond Svendsen hadde symptomer innen 72 timer etter hendelsen på jobb, at det i perioden før og etter yrkesskaden var beskrevet rygg-, nakke- og skulderproblemer, og at skadeutviklingen ikke var i samsvar med medisinsk viten om slike plager, sier Næverdal.

Spesialisten mener også at det er en betydelig usikkerhet vedrørende selve skademekanismen, altså at det er et misforhold mellom det Raymond Svendsen selv beskriver av symptomer og redusert funksjon, sammenlignet med det han finner ved objektive undersøkelser.

– Jeg er kritisk til bruk av spesialisten. Dette var den eneste «uavhengige» spesialisten forsikringsselskapet ville godkjenne, og på tidspunktet han ble gitt oppdraget var jeg ikke representert ved advokat. Hans vurdering og rapporter kan jeg dokumentere at var basert på en rekke feil, sier Svendsen.

Øystein Thoresen i Gjensidige Forsikring
INGEN KOMMENTAR: Gjensidige Forsikring og informasjonsdirektør Øystein Thoresen ønsker ikke å kommentere Raymond Svendsens sak annet enn på generelt grunnlag. Foto: Gjensidige Forsikring.

Gjensidige Forsikring ønsker ikke å kommentere denne konkrete saken, men tilbakeviser påstanden om at spesialistene ikke er objektive.

– Som et stort og seriøst forsikringsselskap ville det ikke fungert om spesialister skulle produsert erklæringer som var farget av at vi var oppdragsgiver. Vi forventer at ekspertisen er objektiv, noe annet ville vært helt uakseptabelt, sier informasjonsdirektør Øystein Thoresen i Gjensidige Forsikring. 

Tør ikke ta kampen for erstatning

Raymond Svendsen kjempet i flere år alene mot NAV, og mot utallige saksbehandlere hos Gjensidige med omfattende korrespondanse. Ikke før i 2013 ble han informert om at han hadde mulighet til å få dekket sine advokatutgifter under saksbehandlingen, og kontaktet Advokatfirmaet Helland Ingebrigtsen. 

Før dette hadde han kun mottatt 14.000 kroner til dekning av utgifter til naprapat.

– Det er vanskelig å kjempe alene mot Goliat, og jeg føler de har gjort alt for å jobbe mot meg. Derfor er en advokat med spesialkompetanse på erstatningsrett til stor hjelp og støtte, sier Svendsen.

I august i år kom det omsider et erstatningstilbud på mail fra Gjensidige, hvor de påpekte at det etter deres oppfatning ikke var grunnlag for erstatning. Siden saken hadde trukket ut i tid, og at det foreligger en viss prosessrisiko tilbød Gjensidige 100.000 kroner som fullt og endelig oppgjør. 

– Det er jo helt latterlig, og er bare som smuler å regne. Jeg har allerede brukt over 300.000 kroner fra egen lomme på behandling. Med et fornuftig erstatningsoppgjør hadde jeg håpet å få penger til å ta en ryggoperasjon for å kanskje kunne bli bedre, sier Svendsen oppgitt.

Han ville egentlig ta saken til retten, men turte ikke. Årsak: Hans rettshjelpsforsikring har unntak for yrkesskade.

Dekkes ikke

Norske forsikringsselskaper har i en årrekke unnlatt å tilby rettshjelpsforsikring ved tvist om erstatning ved yrkesskader. Mens de fleste bil- eller boligforsikringer dekker deler av kostnadene hvis du må ta saken til retten for å vinne over forsikringsselskapet etter en trafikkulykke.

– Alt hadde vært enklere om jeg hadde blitt skadet i trafikken. Men slik det er nå er det en betydelig økonomisk risiko for meg personlig å ta saken til retten. Jeg har rett og slett ikke råd til å sørge for å få erstatningen jeg mener å ha krav på. Derfor hadde jeg egentlig ikke noe annet valg enn å godta erstatningstilbudet, sier han.

Mona Næverdal
BISTAND: Advokat Mona Næverdal i Advokatfirmaet Helland Ingebrigtsen er ekspert på erstatningsrett og forsikringsrett. Foto: advhi.no.

Erstatningen ble til slutt forhandlet opp til 130.000 kroner.

– Raymonds sak er et typisk eksempel på en sak som i rettsapparatet ville kunnet vippe begge veier, altså hvor prosessrisikoen for begge parter er stor, sier advokat Mona Næverdal.

– I en slik situasjon er det beklagelig at de fleste forsikringsselskaper i Norge ikke tilbyr rettshjelpsforsikring som dekker tvister for domstolene ved yrkesskader. At det er slik er uforståelig, all den tid de samme selskapene tilbyr rettshjelpsforsikring som dekker tvister i de fleste andre sammenhenger, sier hun.

– Som advokatfirma med et stort antall erstatningsklienter, er det dessverre ikke økonomisk mulig for oss annet enn unntaksvis å påta oss den økonomiske risikoen for våre klienter. 

– Hadde Raymond hatt en rettshjelpsforsikring som dekket tvist ved yrkesskader, ville dette imidlertid kunne vært utslagsgivende for Raymonds mulighet til å ta opp kampen mot Gjensidige i retten, avslutter advokat Mona Næverdal.  

Kun to forsikringsselskaper tilbyr rettshjelpsforsikring

I den senere tid har det likevel dukket opp en gladnyhet til norske forsikringstakere: For første gang tilbyr to forsikringsselskaper i Norge rettshjelpsforsikring ved tvist om erstatning ved yrkesskader.

Les også: Nå blir det enklere å ta opp kampen mot forsikringsselskapet etter yrkesskade

Dette gjelder foreløpig kun Frende Forsikring og If Skadeforsikring. 

I 2014 ble det rapportert om lag 24.000 arbeidsulykker til NAV, og 40 prosent medførte fravær på mer enn tre dager, ifølge tall fra SSB. Samme år ble det meldt inn 1633 yrkesskader til forsikringsselskapene, viser årsstatistikken for yrkesskadeforsikring fra Finans Norge.

Les mer om yrkesskader her.