KRITIKK: I en uttalelse nylig retter Sivilombudsmannen flengende kritikk mot at Helseklage brukte mer enn 31 måneder på å behandle en enkeltsak om utmåling av erstatning for pasientskade. Illustrasjonsfoto: Shutterstock.
KRITIKK: I en uttalelse nylig retter Sivilombudsmannen flengende kritikk mot at Helseklage brukte mer enn 31 måneder på å behandle en enkeltsak om utmåling av erstatning for pasientskade. Illustrasjonsfoto: Shutterstock.

Pasientskade og erstatning:
Sivilombudsmannen refser Helseklages behandlingstid

Sivilombudsmannen retter flengende kritikk mot saksbehandlingstiden i Helseklage. Erstatningsadvokat Mona Næverdal tror en konsekvens kan bli «amerikanske tilstander» der pasientene heller krever erstatning direkte fra ansvarlig helsepersonell.

I januar 2016 ble Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten, også kjent som Helseklage, etablert. Helseklage er en sammenslåing av flere tidligere nemnder, og behandler klagesaker i pasientskadesaker der pasientene har fått avslag i Norsk pasientskadeerstatning.  

Dette fagmiljøet var tidligere representert ved Pasientskadenemnda i Oslo. En rekke fagmiljøer protesterte derfor høylytt mot helseminister Bent Høies avgjørelse om å flytte den nye «super-etaten» til Bergen.

Både Personskadeforbundet LTN og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), som til sammen representerer rundt 300.000 medlemmer, fryktet at kvaliteten i saksbehandlingen ville gå ned, og at saksbehandlingstiden ville gå opp. 

Mener forholdene er klart kritikkverdig

Nå kaster Sivilombudsmannen seg på denne kritikken. I en uttalelse nylig retter ombudsmannen flengende kritikk mot at Helseklage brukte mer enn 31 måneder på å behandle en enkeltsak om utmåling av erstatning for pasientskade.

«En saksbehandlingstid i pasientskadesaker hos Helseklage på 20 måneder eller mer er for lang. Helseklage må bestrebe seg på å korte ned på saksbehandlingstidene snarest mulig. I den undersøkte enkeltsaken er behandlingstiden hittil på mer enn 31 måneder, og sist ombudsmannen ble informert om status var saken fortsatt ikke fordelt til saksbehandler. 

«Dette er klart kritikkverdig. Tilbakemeldingene til klager underveis i saken har ikke vært tilfredsstillende», skriver Sivilombudsmannen i uttalelsen.  

- Det «alle» advarte om på forhånd

- Det er pasientene som nå må betale prisen for flyttingen til Bergen. Dette dreier seg om til dels sterkt skadde og i noen tilfeller døende pasienter, som må bære belastningen med å vente i flere år på en avgjørelse i saken sin. Det «alle» advarte om på forhånd, er nå dessverre en realitet, sier advokat Mona Næverdal til dinerstatning.no.

Hun er advokat i Advokatfirmaet Helland Ingebrigtsen, og ekspert på pasientskadeerstatning og erstatningsrett. Hun har tidligere jobbet 13 år i Norsk pasientskadeerstatning og Pasientskadenemnda. 

Næverdal er sterkt kritisk til at regjeringen valgte å flytte Helseklage til Bergen, til tross for en rekke advarsler på forhånd.

- Det er bekymringsfullt at politiske hensyn får overstyre hensynet til pasientene, og at politikerne ikke vil høre på de innsigelsene som har kommet både fra pasientorganisasjoner og fra det berørte fagmiljøet, sier advokaten.

Mona Næverdal
EKSPERT: Advokat Mona Næverdal i Advokatfirmaet Helland Ingebrigtsen er ekspert på pasientskade og erstatningsrett. Foto: advhi.no.

Næverdal forteller at den lange behandlingstiden i Helseklage fører til praktiske, helsemessige og økonomiske konsekvenser for pasientene. Hun bistår selv en klient i en erstatningsutmålingssak som ble sendt til Helseklage i 2012. Nå har klienten fått beskjed om at saken skal behandles på et møte 10. mars 2017! 

- Her har det riktignok vært noen års ventetid på ny utredning av skadeomfanget, men totalt sett er behandlingstiden nå ekstremt lang, sier hun. 

- Hvorfor er det så viktig med rask behandlingstidstid? 

- For de fleste er det en belastning å ha en pasientskadesak «hengende over seg», og der utfallet av saken er usikkert. Noen saker kan også ha svært stor økonomisk betydning for den enkelte, og en ventetid på flere år vil derfor føles som en stor tilleggsbelastning, sier Næverdal.

Erstatningsadvokaten frykter at den lange behandlingstiden vil bidra til en uønsket utvikling: At pasientene i stedet velger å ta ut søksmål direkte mot ansvarlig lege eller annet helsepersonell. 

Det er nemlig mulig å saksøke ansvarlig lege eller helsepersonell, men da på bakgrunn av alminnelig erstatningsrett, og ikke etter reglene i pasientskadeloven.

Normalt vil dette være vanskeligere enn etter de objektive erstatningsreglene i pasientskadeordningen, og muligheten for å nå fram vil variere avhengig av faktum i saken. Man vil også være avhengig av at legen eller behandleren er søkegod eller har en ansvarsforsikring som dekker kravet.

- Etter at pasientskadeordningen ble innført fra 1988 har det hørt med til sjeldenhetene at pasienter velger å saksøke helsepersonell direkte. Pasientskadeordningen er i utgangspunktet ment å være kostnadsfri for pasientene, og har derfor hittil vært oppfattet som mest hensiktsmessig, sier Næverdal.

- Men hvis problemene med årelang saksbehandlingstid i Helseklage fortsetter, er det ikke utenkelig at mange pasienter heller vil prøve seg på direkte søksmål mot behandleren, mener Næverdal. 

Erstatningsadvokaten antar at slike søksmål vil oppleves som en belastning for den enkelte lege eller behandler. Det vil også innebære en økonomisk risiko for pasienten som saksøker legen, idet pasienten kan bli sittende med regningen for sakskostnadene hvis han eller hun taper, sier erstatningsadvokat Mona Næverdal.