ERSTATNING: NPE mottok 2933 saker og utbetalte 534 millioner kroner i erstatninger til pasienter og pårørende i første halvår. Illustrasjonsfoto: Shutterstock.com.
ERSTATNING: NPE mottok 2933 saker og utbetalte 534 millioner kroner i erstatninger til pasienter og pårørende i første halvår. Illustrasjonsfoto: Shutterstock.com.

Trygderett:
Slik blir de nye reglene om arbeidsavklaringspenger

Fra nyttår blir det nye regler for Arbeidsavklaringspenger. Her er de viktigste endringene – og slik vil de påvirke deg.

De nye reglene i ordningen om arbeidsavklaringspenger (AAP), kan få stor betydning for deg som stønadsmottager. 

– Målet for endringene er at arbeidsevnen skal bli avklart raskere, slik at den enkelte fortest mulig kommer tilbake i arbeid ved sykdom eller skade, sier advokat Catharina Skage til dinerstatning.no. 

Catharina Skage er advokat i Advokatfirmaet Helland Ingebrigtsen, og ekspert på trygderett og erstatningsrett.

Her er oversikten over de viktigste endringene i reglene om arbeidsavklaringspenger: 

Strengere krav til tilknytning til folketrygden før arbeidsuførhet

Det vil fortsatt være et vilkår for rett til AAP at man umiddelbart forut for krav om ytelsen settes frem, har vært medlem i folketrygden i minst tre år. 

– Unntakene fra regelen blir noe strengere, knyttet til medlemskap i norsk folketrygd. Det gjelder egne regler for EØS borgere, som kan få medregnet tilknytning til andre EØS-land. I slike tilfeller vil NAV Internasjonalt vurdere søknaden, sier Skage. 

Strengere krav til at redusert arbeidsevne skal skyldes sykdom eller skade

Tidligere måtte arbeidsevnen være nedsatt i en slik grad at man ble forhindret i å beholde eller skaffe seg inntektsgivende arbeid på grunn av sykdom eller skade. 

Catharina Skage
BISTAND: Skage er advokat i Advokatfirmaet Helland Ingebrigtsen, og ekspert på erstatningsrett. Hun bistår mange skadelidte etter yrkesskader, trafikkskader og pasientskader. Foto: Advhi.no

De nye reglene krever at sykdom eller skade skal være den vesentlige årsaken til at arbeidsevnen er nedsatt med minst halvparten.

– For å få rett til AAP måtte man imidlertid også tidligere ha redusert arbeidsevne med minst halvparten. Endringen får derfor trolig størst betydning for tilleggsytelser, sier hun. 

Større krav til mobilitet

Det nye regelverket stiller økte krav til å flytte ved vurderingen av arbeidsmuligheter. 

– Dersom det finnes arbeid man kan gjøre selv med sykdom eller skade et annet sted i landet, vil man kunne miste ytelsen, dersom man ikke flytter dit det er passende arbeid, forteller trygde-eksperten. 

Aldersgrense

Aldersgrense for å få arbeidsavklaringspenger blir fortsatt 18 år, men i tillegg heves aldersgrensen for tilleggsytelser fra 16 år til 18 år. 

  Eksempler på tilleggsytelser som man da ikke kan få om man er under 18 år, er reisekostnader, studiemateriell, nødvendige ekstrautgifter til å bo og barnetilsyn, forteller Skage. 

Maksimal stønadsperiode

En viktig endring, er hvor lenge man kan få AAP. Tidligere var maksimal stønadsperiode fire år. Fra 1. januar 2018 er som utgangspunkt maksimal stønadsperiode tre år. Dette betyr for mange at man ved sykdom eller skade først har rett til sykepenger i ett år, og deretter AAP i inntil tre år. 

  I løpet av denne perioden er målet at man skal være utredet, behandlet og rehabilitert, samt at omskolering eller annen nødvendig attføring er gjennomført.  Også for de som skal avklares mot uføretrygd, må dette være gjennomført, slik at vilkårene for rett til uføretrygd kan vurderes oppfylt, forteller Skage.

Perioden kan utvides ut over tre år, for eksempel dersom det kreves særlig langvarig utredning og behandling eller arbeidsrettede tiltak. Unntaket kan forventes tolket strengt, og etter det nye regelverket vil man ikke kunne få innvilget forlengelse mer enn til sammen to år. 

– Det vil si at man ved sykdom og skade til sammen maksimalt kan få stønad fra NAV i seks år, inkludert sykepengeperioden. Innen den tid må man være avklart for arbeid, eller for å søke varig uføretrygd. 

– Denne begrensningen byr på utfordringer knyttet til for eksempel ventetider i helsevesenet, det være seg på utredning, behandling eller rehabilitering. Det er ikke uvanlig med svært lange ventetider på offentlige sykehus, hos fysioterapeuter eller andre behandlere, og det gjenstår å se om NAV har ressurser til å få fortgang i slike prosesser, mener Skage. 

For den enkelte som er stønadsmottager, vil det være fornuftig å etterspørre raskest mulig utredning og behandling, både gjennom egen lege og NAV, men også gjennom å undersøke behandling og utredning andre steder i landet. 

Du finner mer informasjon om dette på www.helsenorge.no.

– En annen utfordring knyttet til det kortere tidsperspektivet, vil de som i tillegg til behandling, trenger en form for omskolering eller arbeidstrening, merke. Slike prosesser tar ofte lang tid, og min erfaring som advokat er at man kommer for sent i gang med dette. Ofte vil man, for eksempel etter en skade, tidlig bli klar over at man ikke kan fortsette i samme yrke som før, men man kommer ikke i gang med skole, kurs eller arbeidstrening før lang tid etter at man får dette klart for seg. 

- Dette er noe man både kan og bør ta tak i selv, og ikke vente på at NAV kommer til den konklusjonen og foreslår et tiltak. Husk at man ikke skal sette i gang på egenhånd, men ha dialog med NAV, slik at tiltak er en del av aktivitetsplanen og godkjent av NAV, anbefaler hun. 

Når du er ferdig avklart mot arbeid, kan du få AAP videre i inntil seks måneder (økning fra tre måneder) mens man søker arbeid, og når man er ferdig avklart mot uføretrygd, kan man få AAP i inntil fire + fire måneder (samme som før) mens NAV behandler søknaden. 

- Når man har mottatt AAP i maksimal stønadstid, må man vente 52 uker, før det kan gis en ny periode. Dette skal likevel ikke gjelde ved alvorlig sykdom eller skade, sier Skage. 

Fravær fra fastsatt aktivitet kan gi redusert ytelse

Dersom en stønadsmottager unnlater å møte på fastsatt aktivitet, kan ytelsen bli redusert.  

– Hvordan regelen vil bli praktisert, gjenstår å se, men det er foreslått å redusere ytelsen tilsvarende en dagsats dersom stønadsmottager for eksempel unnlater å møte når man er innkalt, dersom man ikke sender dokumentasjon innen gitt frist eller ikke møter til behandling, sier erstatningsadvokaten. 

Utenlandsopphold

Det er et vilkår for rett til AAP at man oppholder seg i Norge, dette er ikke nytt. Imidlertid kunne man tidligere etter søknad få innvilget rett til opphold i utlandet, dersom det ikke kom i veien for den fastsatte aktivitetsplanen. 

– Slik vil det fremdeles være, men slike opphold i utlandet kan ikke overstige fire uker til sammen per kalenderår.  Dette kan stille seg annerledes ved flytting, eller lengre opphold i et annet EØS land. Dersom det er aktuelt, må du kontakte NAV Internasjonalt i forkant for å søke, forteller Skage.

Økt mulighet for opptrapping mot arbeid

Som et ledd i at ytelsen blir mer arbeidsrettet, vil muligheten for opptrapping mot full jobb, samtidig som man mottar gradert AAP økes. Hovedregelen vil være at man kan motta redusert AAP ved siden av inntil 60 prosent arbeid, men i tillegg vil man kunne trappe opp til 80 prosent arbeid, og samtidig motta 20 prosent  AAP i inntil 12 måneder, mot tidligere seks måneder. 

- Oppsummert så vil endringene medføre at det er nødvendig for den enkelte selv å søke å drive egen rehabilitering og attføring fremover, ved aktivt å søke rask utredning og behandling samt selv å vurdere om attføring vil være nødvendig på et tidlig tidspunkt, sier hun. 

- I en slik prosess vil dialog med NAV, lege og eventuelt arbeidsgiver være viktig, men man bør selv være initiativtaker og pådriver, avslutter advokat Catharina Skage.