REGLER: Klagefristen begynner å løpe fra du mottar melding om vedtaket. Klagefristen på vedtak etter folketrygdloven og barnetrygdloven er seks uker. Dette gjelder for eksempel saker om dagpenger, sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. Illustrasjonsfoto: Shutterstock.com.
REGLER: Klagefristen begynner å løpe fra du mottar melding om vedtaket. Klagefristen på vedtak etter folketrygdloven og barnetrygdloven er seks uker. Dette gjelder for eksempel saker om dagpenger, sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. Illustrasjonsfoto: Shutterstock.com.

Slik klager du på NAV

Mange brukere opplever å motta et vedtak fra NAV som de mener er feil, og ønsker å påklage vedtaket. Her er oversikten over din klagerett i trygdesaker.

- I vedtaket du har mottatt følger det et orienteringsskriv som gir deg informasjon om dine klagemuligheter. Her står det hvordan du kan klage på NAV, sier advokat Tonje Giertsen til dinerstatning.no.

Du kan påklage vedtaket på følgende måter:

  1. Sende inn klageskjema via NAV. Her velger du den enheten som har gjort vedtaket du klager på. Send dokumentene, med forsiden øverst, til adressen som står på forsiden. 
  2. Du kan videre levere inn en muntlig klage til ditt lokale NAV kontor. Her må du være oppmerksom på at den som mottar klagen skal sette den opp skriftlig og skal underskrive klagen sammen med deg. 
  3. Du har videre rett til å bruke advokat eller gi fullmakt til en person som håndterer klagen på dine vegne.

- Når du klager, vil NAV-enheten som har gjort vedtaket vurdere saken på nytt. Dersom vedtaket ikke endres, blir klagen sendt videre til behandling hos NAV Klageinstans, sier Giertsen.

Slik er klagefristene

Klagefristene varierer etter hva slags sak du ønsker å påklage. Klagefristen følger av vedtaket du har fått tilsendt.

- Klagefristen begynner å løpe fra du mottar melding om vedtaket. Klagefristen på vedtak etter folketrygdloven og barnetrygdloven er seks uker. Dette gjelder for eksempel saker om dagpenger, sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd, forteller advokat Giertsen.

Klagefristen på vedtak etter for eksempel forvaltningsloven (for eksempel vedtak om saksomkostninger) eller NAV-loven (vedtak om hvor mye bistand du har rett på fra NAV) er tre uker fra du mottar melding om vedtaket.

- Gjengivelsen av type saker og deres klagefrist er ikke uttømmende, så det er viktig å sjekke vedtaket for å avklare hvilken klagefrist som gjelder i din sak, fortsetter trygdeadvokaten.

Slik anker du til trygderetten

Dersom du får avslag på klagen din hos NAV Klageinstans, kan du anke saken inn for Trygderetten. Med noen unntak kan alle vedtak etter folketrygdloven ankes inn for Trygderetten.

I tillegg til saker etter folketrygdloven kan også saker etter følgende lover eller ordninger ankes inn for trygderetten;

  • Lov om barnetrygd
  • Lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser
  • Bestemmelser om supplerende pensjonsordninger i medhold av lov eller vedtak fra Stortinget
  • Yrkesskadeloven
  • Kommunale pensjonsordninger
  • Avtalefestet pensjon for arbeidstakere mellom 64 og 67 år

- I saker om barnebidrag, individstønad og kontantstøtte er vedtaket i NAV Klageinstans endelig og kan ikke ankes inn for Trygderetten, fastslår advokat Tonje Giertsen.

Dekning av saksomkostninger

Endres vedtaket til din gunst har du rett til å få dekket vesentlige utgifter som har vært nødvendige for å få endret vedtaket, for eksempel utgifter til advokat. Denne retten følger av forvaltningsloven i klagesakene og trygderettsloven i ankesakene.

Tonje Giertsen
TRYGD OG NAV: Giertsen er ekspert på trygderett og advokat i Advokatfirmaet Helland Ingebrigtsen.

Krav om dekning av saksomkostninger må fremmes innen tre uker fra omgjøringsvedtaket forelå, og skal fremsettes for den enheten som har fattet vedtaket.

Dersom NAV opprettholder sitt vedtak vil du ikke ha rett til å få dekket saksomkostninger, som for eksempel utgifter til advokat.

Kan ha krav på fri rettshjelp

- I klage og ankesaker kan du ha krav på fri rettshjelp. For å ha rett til fri rettshjelp i disse sakene, må du som hovedregel ikke ha en bruttoinntekt eller tilsvarende næringsinntekt som overstiger inntektsgrensen. Med bruttoinntekt menes summen av all skattbar inntekt i og utenfor arbeidsforhold, før fradrag, forteller hun.

Inntektsgrensen for fri rettshjelp er i dag 246.000 kroner for enslige og 369.000 kroner i samlet inntekt for ektefeller og andre som lever sammen med felles økonomi.

Du kan lese mer om reglene for fri rettshjelp her

Advokater har plikt til å orientere deg om mulighetene for å søke om fri rettshjelp i de tilfellene hvor det kan tenkes at du har rett til slik bistand.

Kan gå til domstolen

Er du misfornøyd med kjennelsen som Trygderetten har avsagt, kan du gå videre med saken i domstolen.

Gjelder saken din et område som Trygderetten kan behandle, kan du ikke bringe saken inn for domstolen før mulighetene til å klage og anke er nyttet fullt ut. Det betyr at saken må ha blitt klagebehandlet både av NAV og trygderetten før du kan ta ut stevning.

Fristen for å bringe saken inn for domstolen er seks måneder etter at du mottok melding om Trygderettens kjennelse. Stevning skal tas ut for lagmannsretten, som er første instans for saker som er behandlet i Trygderetten.

Kan be om at saken vurderes på nytt

- Hvis saken din gjelder et område som Trygderetten ikke kan behandle, må en også i disse sakene utnytte alle klagemuligheter i NAV før saken kan bringes inn for domstolen. Du må selv sjekke hvilke frister som gjelder for å reise søksmål for domstolen, sier advokat Tonje Giertsen.

Er du misfornøyd med saksbehandlingen i NAV eller utfallet av saken, kan du klage til Sivilombudsmannen. Sivilombudsmannen kan ikke endre vedtaket, men kan be om at saken vurderes på nytt.