ERSTATNING: NPE ga nylig ut en rapport med statistikk over saker som gjelder behandling i privat helsetjeneste. Drøyt halvparten av de mottatte sakene gjelder tannbehandling. Foto: Shutterstock.
ERSTATNING: NPE ga nylig ut en rapport med statistikk over saker som gjelder behandling i privat helsetjeneste. Drøyt halvparten av de mottatte sakene gjelder tannbehandling. Foto: Shutterstock.

Pasientskade og erstatning:
Tannbehandling på erstatningstoppen

Halvparten av erstatningssakene for private helsetjenester gjelder tannbehandling. Det viser tall fra Norsk Pasientskadeerstatning.

Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) er en statlig etat underlagt Helse- og omsorgsdepartementet, og behandler erstatningskrav fra pasienter som mener de har fått en skade etter behandlingssvikt i helsetjenesten.

NPE ga nylig ut en rapport med statistikk over saker som gjelder behandling i privat helsetjeneste. Etaten har behandlet totalt 2491 erstatningssaker for privat helsetjeneste de siste seks årene. 

Av disse har 675 erstatningssøkere fått medhold i at de har rett til erstatning, og fått utbetalt 90 millioner kroner i erstatning.

Halvparten av sakene gjelder tannbehandling

Drøyt halvparten av de mottatte sakene gjelder tannbehandling, mens kirurger står for en andel på 17 prosent. Omtrent halvparten av kirurgisakene er plastikkirurgi, og rundt 33 prosent er ortopedi.

Rolf Gunnar Jørstad i NPE
KUNNE VÆRT UNNGÅTT: Totalt 75 prosent av medholdssakene er begrunnet med at behandlingen pasienten fikk ikke ble utført på riktig måte. - I disse sakene mener vi at skaden kunne vært unngått dersom behandlingen hadde blitt utført riktig, sier direktør i NPE, Rolf Gunnar Jørstad. Foto: NPE.

Tannlegesakene omhandler hele spekteret av tannbehandling, som rotfylling, kronebehandling, innsetting av broer og implantater, trekking av visdomstenner og diagnostisering av tannkjøttsykdommer.

I 90 prosent av tilfellene har NPE gitt medhold på grunn av svikt i behandlingen, mens åtte prosent omhandler svikt i diagnostisering.

Svikt i behandling eller diagnostikk har ført til tap av tenner eller implantater, nerveskader, smerter og infeksjon.

Feilbehandling

Totalt 75 prosent av medholdssakene er begrunnet med at behandlingen pasienten fikk ikke ble utført på riktig måte. 

- I disse sakene mener vi at skaden kunne vært unngått dersom behandlingen hadde blitt utført riktig, sier direktør i NPE, Rolf Gunnar Jørstad.

Får dårlig informasjon

I alt 27 erstatningssøkere har fått medhold på grunn av at de har fått for dårlig informasjon om behandlingen i forkant.

– Det er viktig at pasientene er godt informert om behandlingen og eventuelle komplikasjoner som kan oppstå, sier Jørstad. 

– I noen saker gir vi medhold fordi vi mener at helsepersonellet ikke har gitt god nok informasjon på forhånd, og at pasientene mest sannsynlig ikke ville gjennomført behandlingen hvis de hadde fått god informasjon om komplikasjoner og risiko, fortsetter NPE-direktøren. 

Plastikkirurgi

Plastikkirurgi omfatter brystforstørrelse, brystreduksjon, fettsuging, bukplastikk, nesekirurgi, ansiktsløfting og andre inngrep i ansiktet. Erstatningssøkerne krever først og fremst erstatning på grunn av dårlig kosmetisk resultat, smerter og infeksjon.

I de rundt 50 medholdssakene har NPE funnet at det har vært brukt feil behandlingsteknikk/metode, det har vært mangelfull journalføring, det har oppstått infeksjoner, det har vært kommunikasjonssvikt eller manglende grunnlag for behandlingen.

Ortopediske inngrep

De ortopediske inngrepene dekker et stort spekter av saker fra ryggkirurgi til operasjon av skjeve tær. Det er flest saker innenfor knekirurgi.

Omtrent halvparten av de nesten 60 medholdssakene omhandler infeksjon som følge av behandlingen. Ellers er feil behandlingsteknikk, manglende grunnlag for inngrepet, mangelfull utredning og feilplassering av utstyr vanlige begrunnelser for medhold.

Konsekvensene for erstatningssøkerne er forlenget behandlingsperiode, smerter, nerveskader og nedsatt funksjon.

Går nærmere inn på tallene

- Med denne rapporten ønsker vi å gi et bilde av hvilken type saker vi mottar, hvordan vi behandler dem, og hvorfor vi har konkludert med medhold i 36 prosent av sakene. Vi håper rapporten vil gi inspirasjon til forbedringsarbeidet i den private helsetjenesten, avslutter Jørstad.

Les hele rapporten her: 

Rapport for privat helsetjeneste 2009 – 2014.