SKADET: Legen Torben Mertz ble alvorlig skadet i slalåmbakken i svenske Åre. Siden ulykken har han vært plaget med konstant øresus, søvnvansker, hodepine, nakkesmerter, kvalme, og konsentrasjonsvansker. Foto: Privat.
SKADET: Legen Torben Mertz ble alvorlig skadet i slalåmbakken i svenske Åre. Siden ulykken har han vært plaget med konstant øresus, søvnvansker, hodepine, nakkesmerter, kvalme, og konsentrasjonsvansker. Foto: Privat.

Alpinulykke og erstatning:
Torben ble alvorlig skadet i slalåmbakken

Solskinnsdagen i alpinbakken i Åre endte med en skiulykke som forandret livet til legen Torben Mertz fra Stjørdal. Videokameraet han hadde på hjelmen bidrar med avgjørende bevis i erstatningssaken.

Det er tidlig morgen 28. mars 2015. Påskesolen skinner. Himmelen er blå og skyfri. Forholdene i de nypreparerte bakkene i alpin-mekkaet Åre i Sverige er upåklagelige. Nedover bakkene kjører Torben Mertz (52).

– Til tross for at jeg er dansk, har jeg stått på ski i over 25 år. Det har gjort meg til en flink og sikker skikjører. Jeg tar ingen sjanser, tenker langt frem og kjører ”safe”. Det er viktig, for ting kan fort skje i høy fart, sier Torben Mertz til dinerstatning.no.

Våre klienter har fått mer enn én milliard i erstatning siden 1992. Ta kontakt for gratis samtale her.

Han er foreløpig nesten alene i alpinbakken denne morgenen. Med seg har han datteren Celina (15), som har vært med i bakken siden hun var to år gammel. Hennes kusine Alberte fra Danmark er også med på påskeferie for å lære å stå på ski.

– Jeg kjører bak Alberte og filmer henne med et actionkamera på hjelmen, sier Mertz.

Klokken er cirka 09.30, og Torben og jentene ser frem til en lang og flott dag i skibakken. Men slik blir det ikke. Legen kommer aldri ned bakken og til heisen igjen denne dagen.

Plutselig blir alt svart

Torben slår opp øynene og våkner opp med mannskaper fra den svenske redningstjenesten og løypepatruljen som prøver å få kontakt med ham. Han har besvimt og vært borte noen minutter.

Dramatisk
DRAMATISK: Her har Torben Mertz akkurat blitt skadet i skibakken, og blitt lagt i stabilt sideleie av redningsmannskapet. Foto: Screenshot fra hjelmkamera

– Jeg forsto ikke hva som hadde skjedd. Langsomt kom jeg til meg selv. Jeg hadde hodepine, følte meg kvalm, svimmel og hadde smerte i nakken og venstre side av kroppen, sier han.

Torben og en svensk skikjører har kjørt inn i hverandre, men ingen visste hvem som hadde skylden.

– Med god hjelp kom jeg meg etterhvert på beina, og ble presentert for svensken jeg hadde krasjet med. Jeg strakte frem hånden og sa ”Unnskyld hvis dette var min feil – jeg beklager”. Jeg fikk ikke noe svar, forteller han.

Det ble skrevet en enkel rapport, før han ble tatt med til Åre legevakt for undersøkelse.

– Som en kappsag i hodet

På legevakten ble det konstatert hjernerystelse og nakkesmerter, men ingen tegn til brudd. 52-åringen ble oppfordret til å ta det med ro noen dager.

– Utover dagen følte jeg meg svimmel, kvalm, ustø og uvel i tillegg til hodepine og økende nakkesmerter.

Etterhvert merket han også en ny lyd i begge ørene, som ble stadig kraftigere.

– Det var som en kraftig kappsag som spiste seg inn i hodet. Jeg tenkte og trodde det ville gå over. Det gjorde det ikke. Jeg sov ikke mye den natten, sier Mertz.

Det viste seg at ingen av plagene skulle forsvinne. 

– Siden ulykken har jeg vært plaget med konstant øresus, søvnvansker, hodepine, nakkesmerter, kvalme, og konsentrasjonsvansker.

Sykemelding og bekymringer

Torben Mertz er spesialist i allmennmedisin, og før ulykken jobbet han som allmennlege.

– Det var livsverket mitt. Det har tatt et helt liv å komme dit, sier Mertz.

Etter ulykken har han hatt gradert sykemelding, og klarer ikke lenger lange arbeidsdager. Tidligere var han også fysisk aktiv: trente på treningssenter, gikk lange turer i skog og mark, fisket og seilte. Men det har han ikke klart å gjøre etter hendelsen.

– Nå har det gått nesten ett år siden ulykken, og bekymringer om den fremtidige økonomien presser på. Hvordan skal dette gå? Blir jeg noen gang så frisk at jeg kan komme tilbake i full jobb? Hvordan skal jeg forsørge min familie fremover? Eller sikre min datters utdannelse økonomisk? sier allmennlegen oppgitt.

Felles lidenskap
FELLES LIDENSKAP: Torben og datteren Celina elsket begge å stå på ski. Hun savner nå skiturene hun og faren kunne ha sammen. Foto: Privat

Oppdaget prolaps

Som lege visste Mertz at det var viktig å søke rask hjelp. Allerede to dager etter ulykken fikk han sin første time hos Klinikk for Alle.

– Her var det kort ventetid og flinke behandlere. Undersøkelsen bekreftet sammenheng mellom plagene og ulykken, forklarer 52-åringen.

Nakkeplagene vedvarte, og Torben kjøpte en fullpris MR-scanning av nakken.

– Scanningen bekreftet behandlerens frykt. Jeg hadde fått et prolaps i nakken som presset på C7-nerven til høyre arm. Som lege tenker jeg at om jeg ikke hadde vært i så god fysisk form hadde jeg brukket nakken, sier Torben Mertz.

Han forklarer at det er vanlig å vente og se om prolapset er forbigående og leges selv. Det gjorde det ikke.

Måtte hasteopereres

I november 2015 betalte han for en ny MR-scanning. Den viste forverring, og han ble henvist til St. Olavs Hospital for vurdering. På timen der i februar konstaterte overlegen umiddelbart at Torben Mertz måtte opereres raskt. Fire dager senere lå han på operasjonsbordet.

– Operasjonen har hjulpet på smertene ned i armen, men nakkesmertene og nummenheten i fingeren har jeg fortsatt, sier han. 

Mertz forklarer at tinnitus-plagene fortsatt er like ille, tross lydpute, tinnitus-kurs, undersøkelse hos spesialist og andre tiltak. Søvnkvaliteten er dårlig. Han lever hele tiden i håpet om at lyden skal forsvinne.

De øvrige plagene kommer og går, og han føler blant annet et konstant trykk i hodet.  

Hjelmkamera er viktig bevis

– Samtidig med alle plagene skulle jeg skaffe meg vikar til min legepraksis, sikre meg sykepenger og jobbe med saken mot forsikringsselskapet.

Nyoperert
NYOPERERT: I februar måtte legen Torben Mertz opereres i nakken som følge av skader fra skiulykken. Her er han fra operasjonsdagen på nevrokirurgisk avdeling på St. Olavs Hospital i Trondheim. Foto: Privat

Saken ble ikke enklere da det raskt viste seg at den svenske skikjøreren nektet all skyld. Etter brev til hans forsikringsselskap fikk Mertz klar beskjed om at bevisbyrden lå hos ham.

– Jeg skulle bevise at han hadde skylden, ikke omvendt. Selv husker jeg ingenting av ulykken. Det var ingen registrerte vitner. Heldigvis hadde navnet hans blitt registrert av hjelpemannskapene, forteller dansken.

Plutselig oppdaget allmennlegen en mulighet. Filmen! Torben hadde festet et actionkamera på hjelmen for å filme niesen i alpinbakken. Kanskje var ulykken fanget på video?

– Det hadde den. Idet svensken kjører på meg er kameraet rotert mot ham med avslørende bilder. Dette bevismaterialet kan ikke bortforklares.

Erstatningssaken begynner nå å bli komplisert. 52-åringen innser at han må søke hjelp hos profesjonelle erstatningsadvokater. Han kontakter derfor Advokatfirmaet Helland Ingebrigtsen. 

– Vi møter med jevne mellomrom på tilfeller som dette, hvor en alpinist opptrer uaktsomt og skader en annen person i alpinbakken. Ofte viser det seg vanskelig å finne ut hvem som er skyld i ulykken. Torbens historie viser hvor viktig det er å kunne bevise hvem som er skadevolderen, sier advokat Line R. Petersen til dinerstatning.no.

Line R. Petersen er ekspert på forsikringsrett og erstatningsrett, og bistår Mertz i skadesaken.

- Skadevolder nektet i utgangspunktet noen befatning med denne ulykken, men her har en teknologisk nyvinning i form av et kamera på Mertz sin hjelm sikret bevisene. Uten kjent skadevolder ville det verken vært et ansvarsselskap eller en privatperson å holde ansvarlig for det økonomiske tapet Mertz blir påført, sier Petersen.

Lite igjen på forsikringen

Skiulykken har til nå kostet Mertz over 60.000 kroner i utgifter til behandling, undersøkelser og advokat.

– Det er det verdt. Jeg valgte å prioritere helsen, med et ønske om å komme tilbake i jobb så fort som mulig. Koste hva det koste ville, sier 52-åringen.

Hans private forsikringer dekker kun tilsvarende frikortbeløp i det offentlige, i praksis nesten ingenting. Og fra det svenske forsikringsselskapet har han blitt tilbudt kun 5000 kroner til dekning av sine utgifter. 

Line R. Petersen
UHELL: – Ulykkesforsikring, uføreforsikring og eventuell sykeavbruddsforsikring er viktig å ha på plass før hjelmen settes på, sier advokat Line R. Petersen i Advokatfirmaet Helland Ingebrigtsen. Foto: advhi.no

Mertz vurderte å tegne en ekstra sykeforsikring i forkant, men tenkte at han aldri ville få bruk for en slik forsikring uansett.

- ”Det rammer jo ikke meg, bare alle andre”. Men slik ble det ikke denne gangen, sier han oppgitt.

Ta forholdregler før du drar i bakken

Advokat Line R. Petersen anbefaler alle alpinister å tegne en god ansvarsforsikring før de drar ut i alpinbakken.

– Man skal ikke nærme seg en alpinbakke uten å ha tegnet en god ansvarsforsikring. Dekningen bør sjekkes nøye, da man kan bli erstatningsansvarlig for et betydelig økonomisk tap. Vi kan i dette tilfellet komme i en situasjon hvor skadevolders forsikring ikke er god nok til å dekke hele kravet, og da må skadevolder selv punge ut for det overskytende beløpet av egen lomme, forteller Petersen.

Advokaten mener Mertz sitt tilfelle bør minne oss om å ta forholdsregler før alpinskaden rammer oss selv.

– Ulykkesforsikring, uføreforsikring og eventuell sykeavbruddsforsikring er viktig å ha på plass før hjelmen settes på. Uansett hvor fornuftig man selv opptrer i bakken, så kan uhellet altså ramme deg, sier Petersen.

Erfaren
ERFAREN: – Til tross for at jeg er dansk, har jeg stått på ski i over 25 år. Det har gjort meg til en flink og sikker skikjører, sier Torben Mertz. Foto: Privat

I denne saken er det ikke utvist noen uaktsomhet fra skistedets side. Det er ene og alene skadevolder som er årsak til ulykken, og da har man ingen krav å rette mot selskapet som driver skistedet.

– Siden det er under ett år siden ulykken, er vi fortsatt i fasen for utredning av skaden. Det er blant annet for tidlig å konkludere med hvor vellykket operasjonen til Mertz vil bli. Her i Norge gjøres ikke endelig vurdering av slike skader før den har stabilisert seg – normalt etter minimum to år, sier advokat Line R. Petersen.