NPE har hittil utbetalt 62 millioner kroner i erstatning etter feiltolkning av prøvesvar eller undersøkelse, samt funn som ikke er fulgt opp. Illustrasjonsfoto: iStockphoto.
NPE har hittil utbetalt 62 millioner kroner i erstatning etter feiltolkning av prøvesvar eller undersøkelse, samt funn som ikke er fulgt opp. Illustrasjonsfoto: iStockphoto.

Pasientskade og erstatning:
66 kvinner fikk livmorhalskreft som kunne vært unngått

Norsk Pasientskadeerstatning har gitt 66 kvinner og deres pårørende 62 millioner i erstatning på grunn av forsinket diagnostisering av livmorhalskreft.

Kvinnene har fått erstatning fordi Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) mener de ikke har fått den oppfølgingen de hadde krav på. Det opplyser NPE selv i en pressemelding.

- Disse kvinnene har ikke fått den oppfølgingen de skulle hatt, og det fikk alvorlige konsekvenser for dem. Vi mener at alle disse 66 kvinnene mest sannsynlig kunne ha unngått å få kreft hvis prøvene hadde blitt fulgt opp på riktig måte, sier NPEs direktør Rolf Gunnar Jørstad.

Feltolker prøvesvar og undersøkelser

NPE har gått gjennom sine erstatningssaker som omhandler forsinket diagnose av livmorhalskreft. Sakene er fra perioden 2014 til oktober i 2018.

Rolf Gunnar Jørstad i NPE
HØYE TALL: Rolf Gunnar Jørstad er direktør i Norsk pasientskadeerstatning. Foto: NPE.

81 prosent av sakene gjelder feiltolkning av prøvesvar eller undersøkelse, resten gjelder at funn ikke er fulgt opp, eller at det er ikke tatt prøver.

I 72 prosent av sakene mener NPE at kvinnene har en dårligere mulighet for å overleve kreften fordi kreften ikke ble oppdaget tidlig nok. To kvinner døde av feilen som ble gjort.

- Det er trist å se de alvorlige konsekvensene for disse kvinnene. Mange av dem er kvinner i 20- og 30-årene, som har fått skader og nedsatt livskvalitet. For eksempel ser vi kvinner som mister muligheten til å få barn fordi de får fjernet livmor og eggstokker. De får plager med for tidlig overgangsalder og problemer med urinveiene. Mange får fjernet lymfeknuter, som fører til varige problemer, sier Jørstad.

Har fått 62 millioner kroner i erstatning 

NPE har hittil utbetalt 62 millioner kroner i erstatning i disse sakene, men i mange av sakene er ikke erstatningen ferdigberegnet.

- Vi forventer derfor at utbetalingene vil øke. Erstatningene varierer fra noen hundre tusen kroner, til flere millioner kroner. Mange av sakene gjelder unge kvinner som blir varig skadet og får redusert arbeidsevne, og i tillegg til å dekke varig mén, skal erstatningen i disse tilfellene dekke økonomisk tap for resten av livet, sier Jørstad.

Det å stille kreftdiagnosen så tidlig som mulig er viktig for å kunne overleve kreften.

- I disse sakene dreier det seg om å oppdage forstadier til kreft. Så med riktig oppfølging ville de fleste av disse kvinnene sannsynligvis unngått å få kreft, sier Jørstad.

Han fortsetter:

- Vi mener det er viktig at helsetjenesten ser på hva som kan trekkes ut av et materiale som dette, for å lære mer om hva som går galt. Det er viktig å bruke denne kunnskapen til å unngå at det skjer igjen. Helsetjenesten må ha gode og sikre systemer som gjør at prøvene blir fulgt opp.

Det er også viktig å sikre at det er personer med riktig kompetanse som vurderer disse prøvene, sier han.

Illustrasjonsfoto kvinne

Fikk medhold 

En kvinne søkte erstatning for forsinket diagnose av livmorhalskreft. Dette førte til at hun måtte fjerne livmoren og at hun da ikke kunne få barn. 

Kvinnen fikk tatt rutinemessige celleprøver av livmorhalsen hos gynekologen. Disse viste tegn til celleforandringer og det ble anbefalt videre utredning med vevsprøver.

Vevsprøvene som ble tatt viste også celleforandringer. Deler av livmorhalsen ble derfor fjernet (konisering). En undersøkelse av det vevet som ble fjernet, viste grove celleforandringer. Kvinnen ble anbefalt oppfølging hos gynekologen, med celleprøver hvert halvår.

Nye celleprøver ett år etter viste fortsatt forandringer. Etter videre utredning kom man fire måneder senere til at kvinnen hadde utviklet livmorhalskreft. Man gikk da tilbake og gransket vevsprøvene tatt nesten to år tidligere. Man fant da også kreftceller i dette prøvematerialet, uten at dette var oppdaget.

Kvinnen måtte da gjennomgå en kikkhullsoperasjon, der livmoren, livmorhalsen og lymfeknuter i bekkenet måtte fjernes. Hun mistet med det muligheten til å få egne barn.

NPEs vurderng: En sakkyndig spesialist i onkologi (kreftsykdommer) vurderte saken.

NPE mente at riktig diagnose burde og kunne vært stilt ved gransking av prøvene nesten to år tidligere enn tilfellet var. På det tidspunktet kunne man vurdert å gjøre et mindre inngrep på livmorhalsen. Man kunne da ha bevart livmoren, slik at kvinnen fortsatt kunne fått egne barn. Dette var ikke lenger mulig, slik kreftutbredelsen var på behandlingstidspunktet.

NPEs konklusjon: Kvinnen har rett til erstatning.

Illustrasjonsfoto kvinne

Fikk avslag

En kvinne søkte erstatning for forsinket diagnostisering av livmorhalskreft. Hun mente at celleprøver som ble tatt to år tidligere var feiltolket. Hadde man oppdaget at det var celleforandringer da, ville hun sluppet en mer omfattende behandling med cellegift og stråling. 

Kvinnen kom til legen med magesmerter. Det ble blant annet rutinemessig tatt celleprøver fra livmorhalsen. Svaret var at prøvene var normale. Gjennom de neste månedene ble hun undersøkt flere ganger, siden hun var gravid og hadde noe farget utflod.

Etter fødselen hadde hun vedvarende plager fra underlivet. Det ble tatt nye celleprøver som da viste at hun hadde HVP virus og en høygradig lesjon som man mistenkte kunne være celleforandringer. Hun ble sendt til gynekolog for å ta vevsprøver fra livmorhalsen. Disse viste at hun hadde utviklet kreft.

Kvinnen fikk behandling med cellegift og stråling. Hun utviklet et tretthetssyndrom, og måtte redusere sin stilling.

Etter at kreften ble påvist, gikk man tilbake og gransket den første prøven tatt 18 måneder tidligere. Prøven var dårlig fordi det var blod i den. Man fant at det var cellegrupper som ikke var normale, og patologen mente at kvinnen burde ha fått ny kontroll etter seks måneder.

NPEs vurdering: En sakkyndig spesialist i patologi vurderte saken. NPE mente at den første celleprøven ble vurdert og beskrevet etter god medisinsk praksis.

Celleprøven var ikke spesielt god. Dels var den tørr, og en del cellegrupper lot seg ikke vurdere. De som kunne vurderes så normale ut. Ved ny gransking kunne man se felt som kunne representere høygradige celleforandringer (dvs. begynnelsen til kreft).

NPE konkluderte med at dette var funn gjort i ettertid, når man visste at kvinnen hadde utviklet kreft - og fant derfor ikke å tillegge disse funnene vekt.

NPE mente kvinnen ikke var påført noen pasientskade, og konkluderte derfor med at hun ikke har rett til erstatning.

Disse fikk også erstatning for pasientskade: 

  • Kvinne i slutten av 20-årene fikk feiltolket celleprøve. Dette førte til ett år forsinket behandling. NPE mener at hvis diagnosen hadde vært stilt tidligere, hadde kvinnen sluppet å få fjernet livmor, eggstokker og lymfeknute.
  • Kvinne i 30-årene fikk påvist livmorhalskreft et halvt år etter fødsel. NPE mener at celleprøven som ble tatt 15 måneder før ble feiltolket. Forsinkelsen førte til at kvinnen trengte mer omfattende behandling med varig skade i urinveiene, ødelagt seksualfunksjon og dårligere sannsynlighet for å overleve kreften.
  • Kvinne i 30-årene fikk forsinket diagnose av livmorhalskreft fordi hun ikke hadde fått beskjed om at hun trengte å ta en ny prøve etter ett år og ikke etter tre år. Det førte til at kvinnen fikk kreft, med dårlige muligheter for å overleve kreften.