ULIKT: Det høyeste beløpet som er utbetalt i én sak er på fire millioner kroner. Det laveste er på 10.000 kroner. Illustrasjonsfoto: Shutterstock.
ULIKT: Det høyeste beløpet som er utbetalt i én sak er på fire millioner kroner. Det laveste er på 10.000 kroner. Illustrasjonsfoto: Shutterstock.

Har fått utbetalt 25 millioner i erstatning etter antibiotikabehandling

Norsk Pasientskadeerstatning har utbetalt 25 millioner kroner i erstatning etter feil eller manglende antibiotikabehandling de siste fem årene.

Det er gitt medhold i 50 av 77 erstatningssaker, opplyser Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) i en pressemelding. 

I sakene som er ferdig beregnet er gjennomsnittlig utbetaling 570.000 kroner. Det høyeste beløpet som er utbetalt i én sak er på fire millioner kroner. Det laveste er på 10.000 kroner.

I nesten alle medholdssakene var det et sykehus som var ansvarlig for antibiotikabehandlingen. Ofte i forbindelse med operasjoner. 

Pasientene hadde enten ikke fått antibiotika, selv om det var medisinsk grunnlag for det, eller de hadde fått medisinen for sent. Andre hadde fått for høy eller for lav dose, blitt behandlet for lenge, fått feil type antibiotika, eller fått medisinen på feil måte, for eksempel intravenøst i stedet for gjennom munnen.

I fem av sakene fikk de etterlatte medhold for at dødsfallet skyldes feilmedisineringen. Andre pasienter fikk blodforgiftning, utvikling av eller forverring av infeksjon, svekket syn/hørsel eller skade på balansenerven. 

Mange fikk et lengre sykdomsforløp med behov for en mer omfattende behandling enn de ville hatt hvis de hadde fått riktig antibiotikabehandling.

To årsaker til avslag

I 15 av de 27 avslagene har NPE konkludert med at det ikke er svikt i behandlingen. NPE mente det var medisinsk grunnlag for å gi antibiotikabehandling, eller at det ikke var riktig å gi antibiotika. 

NPE mente også at medisineringen ble gjort i samsvar med god medisinsk praksis med riktig valg av legemiddel, riktige doser og at behandlingen ble avsluttet til riktig tid.

I de resterende tolv avslagssakene er begrunnelsen at det ikke er sannsynlig sammenheng mellom antibiotikabehandlingen og skadene erstatningssøkerne mener at de har fått.

Illustrasjonsfoto kvinne

Fikk erstatning etter skade på balansenerven

Saken: En kvinne utviklet skade på balansenerven som følge av langvarig medisinering med antibiotikumet Gentamycin. 

Kvinnen ble innlagt på sykehus etter at hun hadde besvimt. Det ble påvist en alvorlig infeksjon med gule stafylokokker. Hun fikk behandling med flere typer medikamenter, blant annet Gentamycin som er et antibiotikum.

Hun ble utskrevet etter en uke, og var da i god bedring. Ti dager senere ble hun innlagt på nytt med redusert allmenntilstand. Det ble påvist en betennelse i ryggen som førte til ny antibiotikabehandling. Etter en uke var hun bedre, og ble utskrevet fra sykehuset.

Ved kontroll to og en halv uke senere, var hun plaget med svimmelhet og nedsatt balanse. En spesialist i øre-nese-halssykdommer konkluderte senere med at hun har fått en skade på balanseorganet, som mest sannsynlig skyldes medisinering.

NPEs vurdering: En sakkyndig spesialist i indremedisin og infeksjonsmedisin vurderte saken. NPE mente at skaden på balanseorganet skyldes mest sannsynlig behandlingen med antibiotika. Det var godt grunnlag for å behandle kvinnen, siden hun hadde en alvorlig infeksjon med gule stafylokokker.

Ved denne typen infeksjon er det i retningslinjene anbefalt syv dagers behandling, men i svært alvorlige tilfeller kan det gis inntil 14 dager med antibiotika i høye doser. I hennes tilfelle ble behandlingen gitt i tre uker. Dette er ikke i samsvar med god medisinsk praksis. NPE mente det var en svikt i behandlingen som medførte skade på balanseorganet.

Konklusjon: NPE vurderte saken og kvinnen fikk medhold. Kvinnen har rett til erstatning.

Illustrasjonsfoto kvinne

Fikk ikke erstatning etter urinveisinfeksjoner

Saken: En kvinne søkte erstatning da hun mente at hun fikk for dårlig oppfølging og behandling av urinveisinfeksjoner. Hun mente at hun ikke ville fått skade på blæra hvis hun hadde fått sterkere antibiotikakurer. 

Kvinnen hadde vært plaget med urinveisinfeksjoner, og ble behandlet med antibiotika (Ciproxin). Da hun kom til konsultasjon hos fastlegen en uke senere, hadde hun ingen symptomer eller problemer med vannlating. Urinprøve viste ingen tegn til infeksjon.

To måneder senere kom kvinnen tilbake til legen. Da viste urinprøven oppvekst av streptokokker. Hun fikk behandling for dette med Selexid, som også er et antibiotikum.

Senere ble kvinnen innlagt på det lokale sykehuset med smerter i den ene siden. Hun fikk da en ny kur med Selexid. Nærmere undersøkelse av blæra, viste en stor mengde resturin, og kvinnen fikk derfor lagt inn et permanent kateter. Det viste seg også at kvinnen hadde blæreparese, og kunne ikke late vannet på vanlig måte. Hun fikk derfor anlagt en urostomi.

NPEs vurdering: En sakkyndig spesialist i allmennmedisin vurderte saken. NPE mente at utredningen og oppfølgingen kvinnen hadde fått for sine urinveisplager over flere år, var i samsvar med god medisinsk praksis. Den behandlingen hun fikk med Selexid var tilstrekkelig, og hun ble også symptomfri av behandlingen. Det var ingen holdepunkter for at antibiotikumet var for svakt.

Konklusjon: NPE vurderte at det ikke var sammenheng mellom behandlingen kvinnen fikk for urinveisinfeksjonene, og den oppståtte blæreparesen. Kvinnen har ikke rett til erstatning.