100 PROSENT UFØR: - Smertene blir ikke borte selv om jeg har fått erstatning. Men det viktigste er at jeg beviste at jeg hadde rett, sier Gjylfidan Krasniqi. Foto: dinerstatning.no
100 PROSENT UFØR: - Smertene blir ikke borte selv om jeg har fått erstatning. Men det viktigste er at jeg beviste at jeg hadde rett, sier Gjylfidan Krasniqi. Foto: dinerstatning.no

Pasientskade og erstatning:
Hun fikk kronisk smertesyndrom og ble varig ufør etter feilbehandling på Ahus

Gjylfidan Krasniqi skulle gjennomgå en rutineoperasjon av hånden, men endte opp med smertesyndromet CRPS. Men Norsk Pasientskadeerstatning nektet å utbetale økonomisk kompensasjon, til tross for at Krasniqi ble 50 prosent medisinsk invalid.

  • Opererte hånden uten røntgen eller MR
  • Ble påført CRPS på grunn av feilbehandling
  • Ble 50 prosent varig medisinsk invalid
  • Lever i dag som 100 prosent ufør
  • Måtte kjempe i åtte år for erstatning
  • Fikk to millioner kun to dager etter at NRK belyste saken 

Sommeren i 2008 oppsøkte Gjylfidan Krasniqi fastlegen. Smertene i venstre hånd forsvant ikke av seg selv, og Krasniqi ble henvist videre til ortopedisk avdeling ved Akershus universitetssykehus (Ahus) i august samme år.

Legen som undersøkte Krasniqis hånd slo fast at det dreide seg om «Carpal Tunnel Syndrom». De måtte operere. 

Det ble verken gjennomført røntgen, MR eller nevrografiundersøkelse før operasjonen, men Krasniqi fikk lokalbedøvelse og var bevisst under inngrepet, som ble gjennomført i mai 2009. 

- Jeg kjente ingenting da legen foretok snittet, men i det han begynte å «grave rundt», så kjente jeg plutselig ekstreme smerter som forplantet seg oppover armen, sier Gjylfidan Krasniqi til dinerstatning.no.

Våre klienter har fått mer enn én milliard i erstatning siden 1992. Ta kontakt for gratis samtale her.

Etter en halvtime var operasjonen over. 

- Legen virket fornøyd med resultatet, sier hun. 

Men det var ikke Krasniqi. Hun merket at noe var galt. 

- Jeg hadde store smerter som gikk fra hånden og oppover i armen. Det var nervesmerter. Det var ubeskrivelige smerter, forteller hun. 

Klarte ikke å sove om natten

Etter operasjonen ble Krasniqi sykmeldt i tre uker. Såret grodde sakte, og smertene fortsatte. Hun oppdaget også hudforandringer i håndoverflaten. 

- For meg virket operasjonen og rehabiliteringsperioden etterpå som mer omfattende enn jeg ble forespeilet på forhånd, sier hun. 

Det var liten vits i å spise smertestillende tabletter. 

- Det hjalp ingenting. Jeg klarte ikke å sove om natten fordi jeg hadde så sterke smerter, forteller Krasniqi.

Flere ganger kontaktet hun ortopedisk avdeling ved Ahus. Første gang to dager etter operasjonen, deretter etter to uker – og igjen etter seks måneder. 

- Jeg krevde å snakke med eller få time hos en lege eller ortoped, men ble i stedet satt over til sykepleiere på telefon. Da fikk jeg alltid beskjed om at smerter var normalt, og at de ville gå over etter hvert. Jeg fikk beskjed om at det var helt vanlig å vente i inntil ett år etter operasjonen før det ble bedre, sier Krasniqi.  

Men hun var ikke overbevist.

- Jeg har blitt operert tidligere. Det var betydelig mer kompliserte operasjoner. Og jeg har aldri opplevd så store smerter som dette. Det var ikke normalt. 

Etter en forlengelse av sykmeldingsperioden vendte Krasniqi tilbake til jobben som regnskapsfører. 

- Jeg elsket jobben min. Og sjefen var forståelsesfull og flink til å legge til rette for at jeg skulle fungere i jobb, men helsen gjorde det vanskelig å fungere på en normal måte. Spesielt fordi jeg ikke klarte å sove om natten, forteller hun. 

Da det hadde gått ett år etter operasjonen oppsøkte hun selv ortopedisk avdeling og sa at «nå har det gått ett år. Det er ikke noe bedre. Dere må hjelpe meg. Jeg orker ikke mer». 

Der ble hun vurdert av en ortoped som mente at det hadde skjedd en feil under operasjonen. Krasniqi ble henvist videre til legen som opererte henne. 

- Da vi møttes igjen var han frustrert og virket sint. Han nektet for at det hadde skjedd noe feil, forteller hun.

Fikk diagnosen CRPS

Men på smerteklinikken på Ahus fikk Krasniqi bedre oppfølging. Da hun ble henvist videre dit, så begynte brikkene å falle på plass.

- Der vurderte de meg, og ga meg diagnosen CRPS som en følge av feilbehandlingen som skjedde under operasjonen. Det var en lettelse å høre at jeg ikke snakket for døve ører, sier Krasniqi.

Jørgen Bugge
MEGET SPESIELT: - Krasniqi har blitt svært dårlig behandlet av Norsk Pasientskadeerstatning, sier advokat Jørgen Bugge. Foto: Advokatfirmaet Helland Ingebrigtsen.

CRPS, eller komplekst regionalt smertesyndrom, er en sjelden tilstand, kjennetegnet av nevropatiske smerter som typisk oppstår i en ekstremitet etter et traume, og som ledsages av hudforandringer, ødem, trofiske forandringer og/eller motorisk dysfunksjon. 

Tilstanden kan skyldes forstyrrelser i det sympatiske nervesystemet, den delen av nervesystemet som kontrollerer blodstrømmen og svettekjertlene dine. Tilstanden oppstår som regel etter en akutt hendelse. 

Gjennom flere år var hun til behandling på smerteklinikken, som prøvde å hjelpe henne så godt de kunne. Samtidig gjorde hun alt for å stå i jobben som regnskapsfører. Men i oktober 2010 var det slutt. Da orket hun ikke lenger. 

- Jeg gikk til fastlegen og sa at «nok er nok». Desto mer jeg jobbet, desto dårligere ble jeg. 

Hendelsen ble et vendepunkt. 

- Jeg var sint og bitter på ortopedisk avdeling og legene på Ahus. De hadde bare operert meg uten røntgen eller MR. Jeg ble bare satt rett ned og operert. Feiloperert. 

Tok kontakt med erstatningsadvokat

Krasniqi valgte derfor å kontakte advokat Jørgen Bugge i Advokatfirmaet Helland Ingebrigtsen. Bugge er ekspert på erstatningsrett og forsikringsrett, og bistår en rekke klienter etter yrkesskader, trafikkskader og pasientskader. 

- Siden operasjonen hadde jeg aldri vært ute etter å straffe noen eller få erstatning. Det eneste jeg var opptatt av var å bli frisk. Men ingen behandling hjalp, og ortopedisk avdeling nektet å møte meg eller innrømme at de hadde gjort en feil. Det gjorde meg opprørt. Jeg ønsket rettferdighet, sier hun. 

Bugge mente at Krasniqi hadde en god sak, og at hun hadde krav på erstatning etter feilbehandling på Ahus. 

- Jeg mente at verken Norsk Pasientskadeerstatning eller Pasientskadenemnda hadde utredet saken forsvarlig ut ifra det smertebildet som ble beskrevet av fagfolk, og som tilsa at Krasniqi hadde utviklet en CRPS-tilstand. En slik smertesituasjon gir grunnlag for erstatning, sier advokat Jørgen Bugge til dinerstatning.no.

 Fikk avslag – ble opprørt 

Advokaten klaget til Norsk Pasientskadeerstatning (NPE), men fikk avslag. 

- NPE fant en sakkyndig på Ahus som jeg aldri har sett eller som aldri har undersøkt meg, og som konkluderte med at det ikke hadde skjedd noen feilbehandling, forteller Krasniqi. 

Det gjorde henne opprørt. 

- NPE burde ha sendt meg til en nøytral spesialist som gjorde en ordentlig medisinsk undersøkelse av meg. I stedet blir jeg fjerndiagnostisert og nektet erstatning.

Advokaten klaget videre til Pasientskadenemnda, men også de avslo kravet om erstatning. Resultatet ble at Krasniqi valgte å ta ut søksmål mot Pasientskadenemnda. 

- Krasniqi aksepterte ikke at saken var forsvarlig utredet. Jeg vurderte derfor at det var riktig å ta ut søksmål, men at Krasniqi var avhengig av at det ble oppnevnt en ny og uavhengig sakkyndig med særskilt kompetanse innen «smerter», forteller Bugge.

Dette ønsket ikke Pasientskadenemnda, men retten valgte å ta anmodningen til følge, og oppnevnte en ny sakkyndig – som etter undersøkelser konkluderte med at Krasniqi hadde utviklet CRPS og var 50 prosent varig medisinsk invalid på grunn av feilbehandling.

Konklusjonen førte til at Pasientskadenemnda i mai 2016 valgte å trekke saken bare to dager før hovedforhandlingen startet. De dekket også omkostningene til tingretten, og saken ble tilbakeført til NPE for erstatningsutmåling. 

Nektet å betale ut erstatning

Men NPE sto fortsatt på sitt. De nektet å godta den rettsoppnevnte sakkyndiges erklæring om en varig medisinsk invaliditetsgrad på 50 prosent. Etter flere purringer fra advokat Bugge om fremdrift i saken, fortsatte NPE i over et år med å argumentere frem og tilbake om at Krasniqi slettes ikke var 50 prosent varig medisinsk invalid. 

Ett år etter at Pasientskadenemnda trakk saken hadde Krasniqi fortsatt ikke fått noen økonomisk kompensasjon. 

Først da NRK Dagsrevyen ble koblet inn og fortalte Krasniqis historie foran flere hundretusen seere, valgte NPE å snu i saken. Kun to dager etter at innslaget ble sendt på TV, ble Krasniqi tilkjent to millioner kroner i erstatning.  

I dag er Krasniqi glad for at hun fikk erstatningen hun hadde krav på. Men hun er forbannet på måten hun ble behandlet på av NPE. 

- Det har vært en lang, vond og ydmykende prosess. De trenerer og sender brev hele tiden slik at jeg skal gi opp, men takket være advokat Bugge så hadde jeg hele tiden tro på at vi ville vinne frem i saken, sier Krasniqi.

- Hadde det ikke vært for advokaten min, så er jeg sikker på at jeg aldri hadde fått erstatning. Mange ganger da jeg ønsket å gi opp, så støttet han meg og oppfordret meg til å kjempe videre for erstatningen jeg hadde krav på, sier hun. 

Jørgen Bugge mener det er meget spesielt at han som er advokat - og ikke lege - må argumentere for og få medhold i domstolen for at saken ikke var godt nok medisinsk utredet, og at det forelå en CRPS-diagnose.

- Krasniqi har blitt svært dårlig behandlet av Norsk Pasientskadeerstatning, sier Bugge.

- Har aldri forsøkt å trenere saken

Avdelingsdirektør Anne-Mette Gulaker beklager at Krasniqi føler seg dårlig behandlet av NPE. 

- Det er riktig at smertesyndromet hennes ble utløst av operasjonen, men det er ikke fastslått av noen sakkyndige at det skyldes feil ved behandlingen. Hovedvilkåret for å få erstatning er at skaden du har fått skyldes en svikt i behandlingen, sier Anne-Mette Gulaker til dinerstatning.no. 

Anne-Mette Gulaker
BEKLAGER: Avdelingsdirektør Anne-Mette Gulaker beklager at Gjylfidan Krasniqi føler seg dårlig behandlet av Norsk Pasientskadeerstatning, men avviser at NPE har forsøkt å trenere saken. Foto: NPE.

Hun forteller at NPE derfor måtte vurdere om det var en særlig uventet eller stor skade som en følge av behandlingen. 

- I helt spesielle tilfeller kan da pasienter få erstatning likevel, selv om det ikke har vært svikt, etter en såkalt unntaksbestemmelse, sier Gulaker.

Avdelingsdirektøren forteller at i saker som gjelder smertetilstander som CRPS etter behandling, kan det i noen tilfeller blir mer og mer tydelig etter hvert som tiden går, hvor omfattende plagene blir. 

- Hvis plagene blir større og større, så kan erstatningssaken vippe fra å være et avslag til å bli et medhold etter denne unntaksbestemmelsen. Det har vært tilfelle for Krasniqi, forteller Gulaker.

Les mer om pasientskader her. 

Hun hevder at NPE aldri har forsøkt å trenere Krasniqis sak.

- I mai 2016 startet vi arbeidet med å beregne erstatningen. Det er riktig at vi brukte tid på å beregne erstatningen, men det var for å fastsette Krasniqis medisinske invaliditet. I papirene hennes var det flere ulike vurderinger av størrelsen på menet, og vi måtte derfor sjekke det nærmere, sier hun.

- Vi har forståelse for at det er en påkjenning for henne at det har tatt tid. Heldigvis ble vi enige med henne i sommer om et erstatningsoppgjør. Det er vi glade for og håper hun nå kan legge saken bak seg, sier Anne-Mette Gulaker.

Hjemme på Stovner i Oslo har erstatningen kommet på konto. Det gir trygghet. Men i dag er Gjylfidan Krasniqi 100 prosent ufør. Hun bryr seg mindre om pengene enn om helsen. 

- Smertene blir ikke borte selv om jeg har fått erstatning. Men det viktigste er at jeg beviste at jeg hadde rett, sier Gjylfidan Krasniqi.