MANGE SKADDE: Trenden med færre døde har pågått gjennom hele 2000-tallet, men tallene viser også at antallet hardt skadde i trafikken er høyt, og dette faller ikke like fort som antallet døde. Illustrasjonsfoto: Shutterstock.
MANGE SKADDE: Trenden med færre døde har pågått gjennom hele 2000-tallet, men tallene viser også at antallet hardt skadde i trafikken er høyt, og dette faller ikke like fort som antallet døde. Illustrasjonsfoto: Shutterstock.

Trafikkskade og erstatning:
Færre dør – men mange blir skadet i trafikken

Aldri har så få trafikanter omkommet på norske veier. Personskadeforbundet mener sikrere biler og dyktige leger er årsaken. Samtidig er det mange som blir alvorlig skadet.

I sommer omkom 20 personer i trafikken. Det er nesten en halvering av dødsulykkene sammenlignet med i fjor. 

Trenden med færre døde har pågått gjennom hele 2000-tallet, men tallene viser også at antallet hardt skadde i trafikken er høyt, og dette faller ikke like fort som antallet døde. 

Det bekymrer Personskadeforbundet LTN.

- Det er gledelig at dødsulykkene går ned. Samtidig faller ikke antallet alvorlig skadde tilsvarende. Det er en utvikling som bekymrer oss, sier assisterende generalsekretær Per Oretorp til dinerstatning.no.

Mener legene redder flere liv

Oretorp mener det er to hovedgrunner til at flere overlever etter en trafikkulykke. 

- For det første er bilene blitt sikrere. For det andre klarer sykehusene å redde flere liv. Før døde 70-åringene i trafikkulykker. Nå overlever 70-åringene, mens 80-åringene dør, sier Oretorp. 

- I tillegg har noen meget utsatte veistrekninger blitt utbedret de siste årene, skyter han inn.

Han forteller at skadde som ankommer en traumeavdeling i dag, har betydelig bedre sjanser for å overleve enn de hadde for bare ti år siden. 

- Samtidig gir det et stort antall hardt skadde som får forandret livet sitt for alltid. Denne gruppen har stort behov for psykisk, fysisk og økonomisk oppfølging, sier Oretorp.

For ensidig fokus på antallet drepte

Den assisterende generalsekretæren mener at politikerne har et for ensidig fokus på antallet drepte i trafikken, og at målene må favne bredere. 

- For oss fremstår det som politikere og media i hovedsak vurderer hvor godt trafikksikkerhetsarbeid gjøres utfra hvor mange som dør. Man skal være forsiktig med å måle suksess i trafikken i antallet drepte fordi det er fortsatt veldig mange som vil leve resten av livet med store skader etter trafikkulykker, sier han. 

Guro Ranes Statens vegvesen 
SKADDE: - Vi har ingen god forklaring på hvorfor drepte går mer ned enn hardt skadde. Mange av virkemidlene vi setter inn virker mot de alvorligste ulykkene, for eksempel møtefri vei, sier avdelingsdirektør Guro Ranes i Statens vegvesen. Foto: Statens vegvesen.

Avdelingsdirektør for trafikksikkerhet i Statens vegvesen, Guro Ranes, mener at vegvesenet jobber bredt med alvorlig skadde i trafikken. 

- Nullvisjonen omfatter drepte OG hardt skadde. Det er ikke et konkret mål vi skal nå innen et gitt tidspunkt, men sier noe om hvordan vi vil det skal være i en ideell verden. Den gir en tydelig ambisjon og en klar retning på det samlende trafikksikkerhetsarbeidet, sier Guro Ranes til dinerstatning.no.

- Hva er årsaken til at antallet hardt skadde ikke går ned i takt med antallet drepte i trafikken? 

- Vi har ingen god forklaring på hvorfor drepte går mer ned enn hardt skadde. Mange av virkemidlene vi setter inn virker mot de alvorligste ulykkene, for eksempel møtefri vei. Dette er noe vi kommer til å se nærmere på i tiden framover, sier Ranes.

Trenger råd og veiledning

Per Oretorps interesseorganisasjon hjelper daglig skadelidte etter trafikkulykker. Han forteller at flesteparten trenger omfattende hjelp etter en alvorlig ulykke.

- Mange skadelidte trenger råd og veiledning. De lurer på hvordan de skal kreve erstatning, hva de kan kreve og hvem som kan bistå dem i saken. De vil også vite hva de har krav på fra NAV, samt informasjon om oppfølging og rehabilitering i helsevesenet, sier Oretorp.  

For det er hele familien som rammes når trafikkulykken skjer, mener han. 

- Det er en enorm belastning og omstilling ikke bare for den skadelidte, men for alle pårørende rundt. Livet forandres, kanskje for alltid. Det er mye som skal til for å få kontroll over livet igjen etter en slik alvorlig hendelse, og da er det viktig å tenke helhetlig i rehabiliteringen, både psykisk, fysisk og økonomisk, sier Oretorp.

Per Oretorp portrett 
STORE SKADER: - Man skal være forsiktig med å måle suksess i trafikken i antallet drepte fordi det er fortsatt veldig mange som vil leve resten av livet med store skader etter trafikkulykker, sier assisterende generalsekretær Per Oretorp i Personskadeforbundet. Foto: Personskadeforbundet.

- Er det mange som ikke vet at de har krav på erstatning etter en trafikkulykke?

- Det er mange som ikke vet hvor mye de kan ha krav på i erstatning eller hva de kan få erstatning for. De vet heller ikke hvor de kan få hjelp eller hvor viktig det er at de får kvalifisert hjelp, sier han. 

Anbefaler å kontakte profesjonell erstatningsadvokat

Han anbefaler alle som er blitt skadet etter en trafikkulykke om å sikre seg kvalifisert juridisk bistand. 

- Jeg anbefaler alle å benytte erfarne advokater som har dokumentert kunnskap og erfaring om erstatningsrett. Det er uhyre viktig. Vi ser ofte skadelidte som får bistand fra advokater som mangler kunnskap om saksfeltet, og det blir sjelden bra. Gjør derfor research og sjekk referanser på firmaet før du engasjerer advokat, sier han. 

Oretorp mener dette er nødvendig for å vinne frem mot forsikringsselskapet etter en trafikkulykke. 

- Saksbehandlerne i forsikringsselskapene er profesjonelle, og kan «alt» om erstatningsrett. Det blir derfor vanskelig som skadelidt på egen hånd å nå frem mot en slik profesjonell motpart, sier han. 

Oretorp forteller at skadelidte som gjør hjemmeleksen sin på forhånd også oftere vinner frem i retten. 

- Vi ser jevnlig at trafikkskadde får betydelig mer i erstatning etter at de engasjerer en erfaren erstatningsadvokat, sier Per Oretorp.

 

År

Drepte

Hardt skadde

2000

341

1 265

2001

275

1 043

2002

310

1 151

2003

280

994

2004

258

980

2005

224

977

2006

242

940

2007

233

879

2008

255

867

2009

212

751

2010

208

714

2011

168

679

2012

145

699

2013

187

703

2014

147

674

2015

117

693

2016

135

656

Kilde: Statens vegvesen.