FARLIGE YRKER: Av alle som omkom på jobb i 2016, var det to kvinner og 43 menn. Det er stadig innenfor næringsgruppene transport og lagring, industri og bygge- og anleggsvirksomhet de fleste dødsulykkene skjer. Illustrasjonsfoto: Shutterstock.
FARLIGE YRKER: Av alle som omkom på jobb i 2016, var det to kvinner og 43 menn. Det er stadig innenfor næringsgruppene transport og lagring, industri og bygge- og anleggsvirksomhet de fleste dødsulykkene skjer. Illustrasjonsfoto: Shutterstock.

Yrkesskade og erstatning:
45 døde i arbeidsulykker i fjor

Det ble registrert 45 dødsulykker i arbeidslivet i Norge i 2016. Det var flere enn året før, men antallet har gått ned siden tusenårsskiftet.

Tilsynsmyndighetene registrerte fem flere arbeidsulykker med dødelig utfall i 2016 enn året før, men helikopterulykken ved Turøy i april utgjorde nesten 30 prosent av disse.

Fra år 2000 er det imidlertid en nedgang på 41 dødelige ulykker. Det opplyser Statistisk sentralbyrå (SSB) i en pressemelding. 

Arbeidstilsynet er den av tilsynsmyndighetene i Norge som dekker flest næringer, flest sysselsatte og som årlig registrerer flest antall dødsulykker på sitt tilsynsområde. Tilsynet registrerte likevel syv færre dødsulykker i 2016 enn i 2015.

På Luftfartstilsynets tilsynsområde ble det imidlertid registrert 15 dødsulykker i 2016 mot ingen i 2015. Av de 15 dødsulykkene som ble registrert på Luftfartstilsynets tilsynsområde i 2016, var 13 knyttet til Turøy-ulykken.

Flest menn dør på jobb 

Av alle som omkom på jobb i 2016, var det to kvinner og 43 menn. Det er stadig innenfor næringsgruppene transport og lagring (ni dødsulykker), industri (åtte dødsulykker) og bygge- og anleggsvirksomhet (ni dødsulykker) de fleste dødsulykkene skjer. Dette er næringsgrupperinger som tradisjonelt er mannsdominert.

Den største nedgangen i tallet på arbeidsulykker med dødelig utfall siden årtusenskiftet har funnet sted innenfor næringsgruppen jordbruk, skogbruk og fiske. Mens det ble registrert 26 dødsulykker i 2000, ble det registrert 13 i 2008 og 5 i 2016.

Færre dødsulykker over tid

Til tross for at det har vært en økning i antall arbeidsulykker med dødelig utfall siden 2015, er 2016 året med tredje lavest antall siden 2000. Kun i 2015 (40) og 2006 (42) registrerte landets tilsynsmyndigheter færre dødsulykker enn i 2016.

De fleste arbeidsulykkene med dødelig utfall finner sted på Arbeidstilsynet og Sjøfartsdirektoratets tilsynsområder. På begge områdene har det imidlertid vært en reduksjon siden 2000, henholdsvis 56 og 81 prosent. 

På Petroleumstilsynet og Luftfartstilsynets områder er det som regel ingen eller langt færre av denne typen ulykker som årlig blir registrert. 2016 var således et unntak når det gjelder dødsulykker på Luftfartstilsynets myndighetsområde.

Mange arbeidsulykker i «dødsfall-yrkene» 

Svein Sjøgren er advokat i Advokatfirmaet Helland Ingebrigtsen, og ekspert på yrkesskade og erstatningsrett. Sjøgren er ikke overrasket over at de fleste dødsfallene skjer i bransjene transport og lagring, industri og bygge- og anleggsvirksomhet.

Svein Sjøgren
ERSTATNINGSADVOKAT: Svein Sjøgren er advokat i Advokatfirmaet Helland Ingebrigtsen, og ekspert på yrkesskade og erstatningsrett. Foto: Advokatfirmaet Helland Ingebrigtsen.

- De fleste sakene vi har eller har hatt er knyttet til de nevnte bransjene hvor risikoen for å bli skadet i arbeid er stor, sier Svein Sjøgren til dinerstatning.no.

Hva slags type yrkesskader blir skadelidte påført i disse bransjene? 

- Det kan være mye forskjellig. I transportnæringen er et overveiende flertall av sakene knyttet til trafikkulykker, men også andre skader kan være aktuelle – som for eksempel fall fra lastelem eller løftskader, sier han. 

- Når det gjelder industrien, så er det vanlig med klemskader og løftskader, samt at arbeidstakeren blir truffet av ting i bevegelse – for eksempel påkjørsel av truck. Innenfor bygg- og anlegg er det mest vanlig med fallskader, men vi ser også andre typer arbeidsskader som stikk eller kutt av sag, spiker eller andre arbeidsverktøy, fortsetter erstatningsadvokaten.

Hva er de største utfordringene som skadelidte står overfor etter en yrkesskade?

- I starten vil rehabilitering etter skaden som regel stå i fokus. Utfordringene vil da ofte være knyttet til oppfølging overfor helsevesenet, NAV og arbeidsgiver. Ved langvarig sykemelding vil også inntektstapet bli merkbart. Det kan da være en utfordring å få på plass kompensasjon for inntektsbortfallet. 

I slike tilfeller vil gjerne arbeidsgiver presse på for å for å få en avklaring om og når arbeidstakeren kan komme tilbake på jobb, og NAV vil også være opptatt av å få plass tiltak for å komme tilbake i arbeid, sier Sjøgren. 

Vanskelig å få full erstatning på egen hånd

Erstatningsadvokaten forteller at de fleste arbeidstagere i Norge er klar over at de har krav på erstatning etter en yrkesskade, men at mange sliter med å orientere seg i jungelen av lover, regler og aktører. 

Det er derfor vanskelig for skadelidte å få erstatningen de har krav på uten bistand fra advokater med spesialkompetanse på erstatningsrett. Utgifter til slik advokatbistand dekkes normalt av forsikringsselskapet. 

- Ved en yrkesskade skal man stilles økonomisk som om skaden ikke hadde skjedd. Dette innebærer at alt av inntektstap og utgifter knyttet til skaden, skal kompenseres. Videre er ménerstatningen en egen post som ved varig og vesentlig medisinsk skade skal kompensere for ulemper, smerter og tapt livsutfoldelse. Utgifter til bistand fra advokat skal også dekkes av arbeidsgivers forsikringsselskap, sier erstatningsadvokat Svein Sjøgren.