FLERE KRITERIER: NAV legger en rekke kriterier til grunn når de vurderer din søknad om yrkesskade. Fotomontasje: Shutterstock/NAV.
FLERE KRITERIER: NAV legger en rekke kriterier til grunn når de vurderer din søknad om yrkesskade. Fotomontasje: Shutterstock/NAV.

Yrkesskade og trygd:
Slik vurderer NAV om du har en yrkesskade

Her er kriteriene NAV legger til grunn når de vurderer om skaden skal godkjennes som yrkesskade.

- Dersom du har vært utsatt for en ulykke på jobben kan du ha rett til å få saken godkjent som yrkesskade med de fordelene dette gir i forhold til ytelsene fra folketrygden, sier advokat Tonje Giertsen til dinerstatning.no.

Giertsen er advokat i Advokatfirmaet Helland Ingebrigtsen, og ekspert på erstatningsrett og trygderett.

Våre klienter har fått mer enn én milliard i erstatning siden 1992. Ta kontakt for gratis samtale her.

Her er kriteriene NAV legger til grunn når de vurderer din søknad om yrkesskade: 

Hvem er yrkesskadedekket?

Det er et vilkår at arbeidsulykken har skjedd eller den skadelige påvirkningen har funnet sted mens du er yrkesskadedekket. Dette betyr at du må tilhøre en av de persongruppene som er nevnt i folketrygdloven paragrafene 13-6 til 13-13. 

Lov om folketrygd kapittel 13 om yrkesskadedekning finner du her.

For eksempel er arbeidstakere yrkesskadedekket når skaden oppstår mens arbeidstakeren er i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden. Selvstendig næringsdrivende eller frilansere er yrkesskadedekket når skaden oppstår under utøvelse av virksomheten som frilanser eller selvstendig næringsdrivende. 

Tonje Giertsen
FLERE FORDELER: - Dersom du har vært utsatt for en ulykke på jobben kan du ha rett til å få saken godkjent som yrkesskade med de fordelene dette gir i forhold til ytelsene fra folketrygden, sier advokat Tonje Giertsen i Advokatfirmaet Helland Ingebrigtsen.

Det finnes for øvrig flere persongrupper som er yrkesskadedekket i folketrygdloven.

De fleste arbeidstakergruppene er obligatorisk yrkesskadedekket gjennom sitt arbeidsforhold. Selvstendig næringsdrivende og frilansere må imidlertid tegne frivillig trygd for å få rett til yrkesskadedekning.

Hva anses som en yrkesskade?

Yrkesskadebegrepet er definert i folketrygdlovens paragraf 13-3 og bestemmelsene gjelder både personskade, sykdom og dødsfall som skyldes en arbeidsulykke. 

Både fysiske og psykiske skader dekkes av yrkesskadebegrepet. Følgeskader til en godkjent yrkesskade (såkalt avledet eller sekundær skadefølge) kan også godkjennes som yrkesskade.

Yrkesskadebegrepet omfatter ikke belastningslidelser som over tid har utviklet seg i muskel- og skjelett- systemet. Det samme gjelder lidelser som har utviklet seg som følge av psykiske påkjenninger eller belastninger over tid.

Som arbeidsulykke regnes en plutselig og uventet ytre hendelse som medlemmet har vært utsatt for i arbeidet. Hvis en arbeidstaker kommer til skade ved en eksplosjon, slag, eller fallende gjenstander, er ulykkesmomentet klart tilstede. 

Yrkesskade 1
ERSTATNING VED YRKESSKADE: Arbeidstakere er yrkesskadedekket når skaden oppstår mens arbeidstakeren er i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden. Foto: Shutterstock.

I slike tilfeller foreligger det en markert ulykkeshendelse. Men det markerte ulykkesmomentet behøver imidlertid ikke alltid å være tilstede for at en skade skal kunne godkjennes som en yrkesskade.

Som arbeidsulykke regnes også en konkret tidsbegrenset ytre påkjenning eller belastning som er usedvanlig i forhold til det som er normalt i aktuelle arbeid. Ulykkesmomentet ligger da i den usedvanlige påkjenningen, det vil si en påkjenning som den trygdede ikke er forberedt på eller ikke kan unngå.

Skader oppstått i forbindelse med bæring, løft og lignende vil i alminnelighet ikke godkjennes som yrkesskade med mindre det har inntruffet en form for ulykke, eller trygdede må anses for å ha vært utsatt for en usedvanlig påkjenning som ligger utenfor arbeidets vanlige ramme.

Krav til årsakssammenheng:

Kravet om at skaden eller sykdommen skal skyldes en arbeidsulykke innebærer at det må være årsakssammenheng mellom arbeidsulykken og skaden eller sykdommen. 

Les mer om yrkesskader her.

En slik årsakssammenheng må fremstå som mest sannsynlig eller mest nærliggende. Det er ikke tilstrekkelig at årsakssammenheng er mulig eller ikke kan utelukkes.

Meldefrist:

Folketrygdloven pålegger arbeidsgiver å sende skademelding til trygdekontoret når en arbeidstaker påføres en skade eller sykdom som kan gi rett til yrkesskadedekning. Dersom arbeidsgiver ikke overholder meldeplikten, kan arbeidstaker melde skaden selv. 

For å ha rett til yrkesskadedekning er hovedregelen at skaden eller sykdommen må være meldt til trygdeetaten innen ett år etter at ulykken skjedde eller man ble klar over årsaken til sykdommen. 

Dersom meldefristen på 1 år er oversittet, kan ytelser etter reglene for yrkesskade innvilges ”når det er klart at forholdet er en yrkesskade, og det foreligger særlige grunner til at melding ikke er gitt i rett tid”.